Legene framskyndte fødselen for at dødssyke Ole André (27) skulle få møte sin nyfødte sønn

Fikk ett døgn med nyfødte Isak.

FIKK ETT DØGN SAMMEN: Pappa Ole André Espedal med lille Isak André på fanget. Gutten ble født seks dager før pappaen måtte gi opp livet. Til høyre mamma Katrine Lilleng Karlsen (26). Foto: PRIVAT
FIKK ETT DØGN SAMMEN: Pappa Ole André Espedal med lille Isak André på fanget. Gutten ble født seks dager før pappaen måtte gi opp livet. Til høyre mamma Katrine Lilleng Karlsen (26). Foto: PRIVATVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LYNGEN (Nordlys): Familien samlet seg rundt Ole André Espedal. Katrine Lilleng Karlsen (26) hadde lagt roseblader i senga til sin store kjærlighet. Masse stearinlys i den lille leiligheten lyste opp i den stille natta.

Den 27 år gamle nybakte faren var så syk at han kom til å dø hvert øyeblikk.

- Vi hadde fått beskjed fra hjemmetjenesten om at det gikk mot slutten, og at vi måtte samles. Vi hadde alle ei fin våkenatt sammen. Klokka 04.00 natt til 17. april trakk Ole sitt siste sukk og døde, forteller Katrine.

I den bunnløse sorgen over å ha mistet sin mann så altfor tidlig, sitter hun igjen med det sterkeste minne om sitt livs kjærlighet.

Lille Isak André ble født seks  dager før pappaen måtte gi opp livet.

Sammen om framtida - Vi kommer til å ha mange gode år foran oss, dette skal vi bearbeide sammen. Framtida ligger foran oss, sier Katrine til Nordlys.

Hun og sønnen har flyttet hjem til Lyngen. Det ble for tøft å fortsette å bo i leiligheten i Tromsø.

- Jeg prøvde én natt, det ble forferdelig ensomt. For oss to betyr familien alt nå.

Kreften som rammet Ole i juli i fjor, utviklet seg svært raskt. Katrine fryktet etter hvert at hun ikke kom til å føde mens mannen fortsatt var i live. Da legene åpnet for å framskynde fødselen, grep hun sjansen.

Mirakelgutten Tre uker før terminen kom Isak til verden.

Han er parets mirakelgutt.

- Det var en knallhard fødsel, og jeg mistet masse blod. Isak ble født 11. april, men vi ble ikke utskrevet før 15. april. Takk og pris for at vi fikk noen dager sammen. Det var viktig for Ole, sier Katrine.

- De siste dagene var han så dårlig at han verken klarte å snakke eller bevege seg. Han hadde også mistet synet. Men han reagerte sterkt da han fikk føle gutten vår. Han grep ham rundt foten og holdt fast. Det var et sterkt øyeblikk. Vi fikk én natt sammen, forteller den 26 år gamle sykepleierstudenten.

Takker alle Hun er i dyp takknemlighet overfor alle som har hjulpet henne og mannen gjennom krevende måneder.

- Vi har fått utrolig god hjelp fra alle rundt oss. Kreftavdelingen på UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) la alt til rette for oss, vi hadde stor nytte av avdelingens lindrende team, hjemmesykepleien har vært fantastisk, det samme har hjelpemiddelsentralen vært. Alle har gjort det beste for oss, lagt til rette og hoppet over byråkratiske hindringer.

Ikke minst retter Katrine en stor takk til Oles far Vidar Espedal.

- Han bodde hos oss i tre måneder, og skal ha en stor del av æren for at vi klarte å være hjemme så lenge, sier hun.

- Vi fikk tilbud om å gifte oss gjennom UNNs sykehusprest, og gjennomførte en vakker vielse hjemme i leiligheten vår 14. februar.

«Jeg elsker deg» - Det har vært ni tøffe måneder, jeg har ikke helt klart å ta inn over meg hva som har skjedd. Sykdom, død, fødsel, vielse. Alt flyter over i hverandre. Det går framover, men veldig sakte. Heldigvis har jeg Isak. Jeg har ikke bare meg selv å tenke på. Det hjelper utrolig mye, og jeg har familien min, venner, hele bygda. Alle bryr seg og passer på oss, forteller Katrine Lilleng Karlsen.

Mannen var en ivrig sportsfisker. Kanskje blir lille Isak det samme.

- Det siste jeg sa til Ole, var «Jeg elsker deg», forteller Katrine til Nordlys.

- «Jeg elsker deg også», sa han til meg.

- Isak har arvet fluestengene til Ole. Livet må gå videre, selv om det vil ta tid.