SMERTEFULLT: Hildegunn Olsen (42) har hatt store helseproblemer etter at kirurgene glemte igjen ei saks i magen hennes for snart to år siden. Da legene skulle operere saksa ut igjen, gjorde de nok en feil som førte til at hun fikk brannskade på ryggen.
Foto: Ole Morten Melgård
SMERTEFULLT: Hildegunn Olsen (42) har hatt store helseproblemer etter at kirurgene glemte igjen ei saks i magen hennes for snart to år siden. Da legene skulle operere saksa ut igjen, gjorde de nok en feil som førte til at hun fikk brannskade på ryggen. Foto: Ole Morten MelgårdVis mer

Legene glemte saks i Hildegunns mage

Sjekk hva norske leger har etterlatt seg i pasientenes kropper. 105 klagesaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norske leger har glemt igjen tamponger, kompresser, spatel, tarmskje, wire, klips, pinsett, skrue, nål, bor, stoppskive, dren, stent, plastbiter, tråd og strips i pasientenes kropper.

Hildegunn Olsen (42) fra Verdal er fremdeles syk snart to år etter at kirurgene glemte ei saks i magen hennes.

- Jeg har fremdeles store problemer etter arrvev og deformasjoner i magen og er hundre prosent sykmeldt. Pasientskadeerstatningen sier at jeg har krav på erstatning, men ennå har jeg ikke fått oppgjøret, sier Hildegunn Olsen (42) til Dagbladet.

Historien hennes er langt fra enestående.

I perioden 2001 til 2010 fattet Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 105 vedtak etter klager fra pasienter på at ulikt utstyr ble glemt igjen i kroppene deres under operasjon.

13,4 centimeter Det gikk ikke etter planen da brystkreftrammede Hildegunn Olsen i slutten av 2009 skulle få et nytt bryst ved St. Olavs Hospital, gjennom bukplastikk og fettvev fra magen. Den 13,4 centimeter lange saksliknende arteriepinsetten som ble liggende igjen i magen hennes har gitt henne store senskader.

Hun orker ikke trykk mot magen, og klarer ikke ha på seg vanlige bukser. Uførheten har ført til store økonomiske vanskeligheter, og det er vanskelig å få det til å gå rundt.

- Det blir trange tider når du ikke lenger kan gå på jobb. Å få utbetalt erstatningen synes å være en lang prosess, sier Olsen. På seinhøsten skal hun reopereres av eksperter i håp om et bedre liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

St. Olavs Hospital mener saken er «tragisk og beklagelig» og viser til at de har gitt uttrykk for dette også i tidligere omtale av saken.

7,5 mill. Ifølge den ferske undersøkelsen fra NPE har 63 av de 105 pasientene som klaget på gjenglemt utstyr i kroppen fått medhold i erstatningskravet sitt. I to av tre medholdssaker er det kompresser eller tamponger som blir glemt igjen.

13 pasienter har fått medhold på grunn av gjenglemte metallgjenstander som spatel, tarmskje, wire, klips, pinsett, skrue, nål, bor og stoppskive. Ytterligere åtte saker omhandler gjenglemt dren, stent, plastbit, tråd eller strips.

I sakene som er avslått er det hovedsakelig konkludert med at det ikke foreligger et økonomisk tap eller at gjenglemt utstyr ikke har ført til noen skade. Norsk pasientskadeerstatning har så langt utbetalt 7,5 millioner kroner i erstatning til de 63 pasientene eller etterlatte som har fått medhold i erstatningskravet.

Gjennomsnittlig erstatning er på 140 000 kroner, men beløpene varierer fra 5000 til to millioner kroner.

- Skal ikke skje Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE sier disse sakene representerer en type svikt i behandlingen som skal være lett å unngå gjennom å følge rutinene på operasjonssalen.

- Det at utstyr fra operasjonen glemmes igjen hos pasienten skal rett og slett ikke skje. Vi ser at i avslagssakene så gis avslaget fordi den gjenglemte gjenstanden ikke har ført til skade, eller at pasienten ikke har hatt et økonomisk tap som følge av feilbehandlingen. Det betyr at i alle disse sakene, også avslagssakene, har det faktisk skjedd en feil og en rutinesvikt som ikke skal skje, sier Jørstad.