Legene «ranet» lavtlønte kvinner

Nå foreligger tallene: Lavtlønte kvinner i kommunene finansierte legenes enorme lønns økninger i 1996 og 1997.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange sykehusleger fikk da mer i lønnsøkning på ett lønnsoppgjør enn flertallet av kommuneansatte har å leve for. Legeoppgjøret forklarer også hvorfor kvinner igjen sakket akterut.

Forklaringen er at alle ansatte i kommunene og fylkeskommunene spiser av samme lønnskake. Riktignok ble det etterbevilget et anselig antall millioner da myndighetene oppdaget hvor dyrt det ble å lokke legene tilbake til de offentlige sykehusene.

Lønnsjafset var så stort at det påvirket lønnsutviklingen for de fleste andre kommuneansatte i to år.
- Noen fikk være med på festen. Andre tok bakrusen, sier nestleder i Norsk Kommuneforbund, Gunhild Johansen, til Dagbladet.

Lavere reallønn

Mens alle andre, og legene i særdeleshet, har hatt god reallønnsøkning det siste året, viser Kommuneforbundets tall at en rekke kommuneansatte hadde reallønnsnedgang fra 1996 til 1997. Det gjelder hjelpepleiere, renholdere, fagarbeidere og hjemmehjelpere.

Utviklingen mot at kvinner nærmet seg menns lønnsnivå, ble også brutt i fjor. Også dette forklares for en stor del av legenes lønnsfest.

Vil ikke furte

Gunhild Johansen akter imidlertid ikke å furte. Det har hun og den øvrige ledelsen i Kommuneforbundet liten grunn til, all den stund de i 1996 sluttet seg til sær avtalen som skulle vise seg å gi lønnsøkninger for sykehusleger på opptil flere hundre tusen kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi var enige i at det var nødvendig å gi legene ved de offentlige sykehusene skikkelige lønnstillegg for å stoppe flukten til private klinikker. Riktignok synes vi legene tjener uforholdsmessig godt i forhold til andre i kommunesektoren. Men vi har ikke tradisjon for å være misunnelige, og vil heller slåss for at det nå er våre grupper som fortjener lønnsøkning, sier Johansen.

- Vår tur nå!

Nå krever forbundet at det er deres medlemmers tur. Kommuneforbundet vil ikke tallfeste sine krav i første omgang. Men målet er å heve alle kommuneansatte som ligger under 85 prosent av industriarbeiderlønn opp til dette nivået. Ifølge Kommuneforbundet omfatter kravet 158000 arbeidstakere, og det vil koste arbeidsgiverne 725 millioner kroner. Dette lønnsløftet vil i all hovedsak gjelde kvinner, og sikrer dem en årslønn på 187000 kroner.

Til sammenlikning regnet Kommunenes Sentralforbund (KS) ut at de måtte få ekstrabevilget 800 millioner kroner fra Stortinget for å finansiere legeoppgjøret i 1996.

Fagarbeidere

Kommuneforbundet har som mål å få sine fagarbeidere opp på industriarbeiderlønn. I dag skiller det 20000 kroner. Dessuten er målet at alle arbeidstakergrupper i kommunal sektor kommer opp på nivå med tilsvarende grupper i statlig sektor.