Legene sier nei

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag vil vi for en gangs skyld rose Den norske lægeforening. Den har reist seg i protest mot Justisdepartementet som i et prosjekt ønsker å bruke såkalte DNA-tester for å avgjøre om innvandrere snakker sant om sine familieforhold når de søker gjenforening i Norge.
  • Legeforeningen viser til at både foreningens menneskerettighetsutvalg og Rådet for legeetikk vender tommelen ned for prosjektet. Etikkutvalgets leder mener til og med at prøveprosjektet er i strid med Europarådets konvensjon om menneskerettigheter. I den slås det bl.a. fast at enhver form for diskriminering av en person på grunnlag av genetisk arv er forbudt.
  • Legeforeningens president mener også at bruk av leger i den hensikt det her er snakk om, er misbruk av medisin som fag. Legevitenskapen skal hjelpe mennesker, ikke la seg bruke av staten som redskap til å sortere mennesker. Vi er enig i det. Men vi må også føye til at det jo finnes mange vitnemål om at legene har vært villige redskaper i så henseende. I USA i dag deltar f.eks. leger for å eksekvere dødsdommer.
  • Det finnes også gode eksempler på overdreven tro på naturvitenskapelige metoders beviskraft der andre, mer konvensjonelle metoder må strekke våpen. Blodprøver var lenge ansett for å være en sikker metode for å fastslå farskap, f.eks. Seinere har det vist seg at metodene slett ikke er så sikre. Kan det også tenkes at DNA-analysene om 20 år viser seg å være beheftet med større usikkerhet enn vi regner med i dag? Og hva med overskuddsinformasjonen DNA-testene gir?
  • Det er fint at legene ikke vil la seg misbruke. Det gjør nok politiets arbeid vanskeligere. Men vi syns Justisdepartementet bør holde seg til konvensjonelle etterretningsmetoder når de vil avsløre bløffmakere blant innvandrerne. Det er nok mer ressurskrevende og strevsomt enn den «medisinsk assisterte innvandringskontroll» departementet har så stor tiltro til. Men den vitenskapelige maktutøvelse har også sin pris.