Leger får hjelp mot arbeidsnarkomani

Psykiater Dag Lunde skal hjelpe leger å forebygge arbeidsnarkomani. Problemet rammer også en rekke andre yrkesgrupper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er noen av symptomene:

  • Du er trøtt og sliten selv etter hvile og ferie.
  • Du føler deg fanget i arbeidssituasjonen.
  • Du har følelser av håpløshet og tristhet.
  • Du føler skyld og skam - redsel for å bli avslørt.
  • Du er oppjaget, urolig og rastløs.
  • Du blir fort irritert, sinna og frustrert.
  • Du har hodepine, stiv nakke, sure oppstøt, vondt i magen eller andre fysiske smerter.

- Varer dette i uker og måneder, må en ta situasjonen alvorlig, sier psykiater Dag Lunde. - Arbeidsnarkomane kan utvikle psykisk og fysisk sykdom, sier psykiateren ved Modum Bads Nervesanatorium i Vikersund. Lunde leder ressurssenteret som skal hjelpe leger med å forhindre at det går galt. Anslagsvis er 10 prosent av legene overarbeidet.

Å være arbeidsnarkoman betyr at en er overbelastet i jobben - jobben har blitt helsefarlig.

- Arbeidsnarkomane kjenner ofte ikke sine egne grenser. De tar på seg altfor mange oppgaver og kommer på etterskudd på jobben og privat. Situasjonen fanger dem. De skiller ikke mellom arbeid og fritid/hvile, sier Dag Lunde.

Årsakene

Det er mange og individuelle grunner til at folk blir arbeidsnarkomane. Noe ligger i jobbens karakter, annet i den enkeltes personlighet.

- Tilstanden rammer ofte de som har ansvar for andre og andres situasjon. En streng samvittighet og ansvarsfølelse kan også være medvirkende. De kan være svært ambisiøse - stille høye og ideelle krav til egne prestasjoner, sier Lunde.

Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo peker på såkalte grenseløse jobber.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vanligvis er disse jobbene spennede og utfordrende, men grensene for hva som er godt nok utført arbeid kan være utflytende. Ressursknapphet på arbeidsplassen kan også komme i konflikt med den enkeltes faglige ambisjoner, sier Grimsmo.

Skjuler det

Dag Lunde forteller at arbeidsnarkomane kan stå på til det plutselig er slutt. Da bryter de sammen og orker ikke mer.

- Mange lykkes i å skjule for kolleger og ledere at de er overbelastet. Noen vil fungere relativt godt selv om de sliter. Tilstanden kan gi seg forskjellige utslag. Noen blir irritable og hissige. Andre trekker seg tilbake og bærer frustrasjonen inni seg, sier Lunde.

Den arbeidsnarkomanes familie blir absolutt rammet av situasjonen. Det er ikke tid til familie, venner og rekreasjon. Mange gjøremål blir liggende.

Enkelte velger destruktive måter å kvitte seg med spenningene på.

- De tyr til alkohol, medisin eller narkotika for å finne roen.

Stopp! Tenk!

Dag Lunde sier at den arbeidsnarkomane må stoppe opp og tenke.

- Vil jeg ha det sånn som nå? Vil jeg ha det sånn over tid? Så må en ta noen ubehagelige valg: Skal jeg ta pause, skifte yrke eller arbeide mindre? sier Lunde.

Han tror mange kan unngå problemer om det er åpenhet om arbeidsnarkomani på arbeidsplassene.

- En må få dialogen i gang før en blir fanget, sier Lunde.