- Legg ned Utlendingsnemnda

SOS Rasisme mener systemet gir for dårlig rettsikkerhet. Nå har sjefen startet underskriftskampanje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) : Violeta Kolozova (36) tvinges til å reise fra Norge, og kiosken hun jobber i på Vippetangen stenger. Det har Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet blitt enige om.

Protester og underskrifts-
kampanje
Mange har reager på saken om Violeta Kolozova (36) fra Makedonia som må flytte fra Norge etter ti år, flytte fra leiligheten hun har kjøpt og jobben hun har hatt siden hun kom til landet. Folk har sendt epost til Dagbladet.no med støtteerklæringer og flere har vært innom kiosken på Vippetangen også.

-  Mange folk har sagt at de støtter meg, sier Violeta som må reise fra landet når sommeren er over.- Nå må vi bare vente til utvisningsdatoen er satt av politiet så får vi ta det derfra, sier sjefen til Violeta gjennom nesten ti år, Ole Fjelldal, daglig leder på Oslo Fiskehall.

Han har gått med underskriftsliste i fiskehallen og nå har han lagt ut lista i kiosken på Vippetangen hvor Violeta jobber.

- Lav rettsikkerhet

Simon Souyris Strumse fra flyktningutvalget i SOS Rasisme er en av dem som har reagert på saken til Violeta. Han ønsker å legge ned Utlendingsnemnda.

- Den gir veldig svak rettsikkerhet til utlendinger, hevder han.

Strumse kritiserer måten sakene behandles i nemnda.

UTVISES: Violeta Kolozova fra Makedonia syns det er urettferdig at hun tvinges ut av landet etter ti år. Foto: Steinar Buholm
UTVISES: Violeta Kolozova fra Makedonia syns det er urettferdig at hun tvinges ut av landet etter ti år. Foto: Steinar Buholm Vis mer

- I enhver domstol er sakførerne og dommerne uavhengige av hverandre. I Utlendingnsnemnda tilhører de ikke bare samme organ, de er som regel samme person. Det er umulig å si at nemnda tilfredsstiller noen domstolsbetegnelser. Likevel gjør de krav på betegnelsen domstolslignende organ og skal være uavhengige av politisk styring.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Assisterende direktør i Utlendingsnemnda, Siri Johnsen, er uenig med Strumse i at det er lav rettsikkerhet i nemnda.- Dette er en løsrevet påstand som strider med konklusjonene i uavhengige evalueringer. Utlendingsnemndas oppdrag er ikke å ta flest eller færrest mulig klager til følge, men å påse at sakene får riktig utfall etter individuell vurdering opp mot regelverket.

I 2007 endret Utlendingsnemnda tidligere vedtak i 19 prosent av de behandlete sakene, ifølge Utlendingsnemnda.

Muntlig behandling

Både Violeta og advokaten hennes beklaget at hun ikke fikk komme til muntlig behandling av saken sin. Strumse hevder at noe av bakgrunnen for etableringen av nemnda var å gi søkerne om oppholdstillatelse muligheten til å møte til intervju.

- I virkeligheten er det kun 3-4 prosent av søkerne som får møte til intervju. I over 92 prosent av sakene er det en nemndleder eller sekretariatet alene som avgjør anken basert på saksdokumentene, sier Strumse.

Utlendingsnemnda hevder derimot at muligheten til å opplyse sakene gjennom personlig frammøte spesielt gjelder asylsaker.- I andre sakstyper enn asyl var det ikke noe sentralt motiv og for disse sakstypene er det mer uvanlig at klageren inkalles personlig, sier Johnsen.

Vesentlige tvilsspørsmål

- Legg ned Utlendingsnemnda

Hun mener at nemda og Utlendingsdirektoratet er adskilte institusjoner.

- Alle saker som behandles av Utlendingdsnemnda er først behandlet av Utlendingsdirektoratet, og ingen i Utlendingsnemnda identifiserer seg med Utlendingsdirektoratets avslag. Det finnes derfor ingen i nemnda som er å sammenligne med aktor i en rettssak, hevder Johnsen.

Hun innrømmer at nemndledere med dommerkompetanse fatter vedtak uten å innkalle lekfolk i saker der de ikke finner vesentlige tvilsspørsmål, men sier at da har andre nemnd-medarbeidere vært involvert i forberedende saksbehandling.

I Violetas tilfelle ble vedtaket gjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet da saken ikke bød på «vesentlige tvilsspørsmål». Klagesaker skal kun avgjøres  i nemndmøte hvis saken byr på «vesentlige tvilsspørsmål».

Advokat Henning Harborg har foretatt en uavhengig gjennomgang av Utlendingsnemndas praksis i valg av avgjørelsesform i asylsaker for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.I rapporten anbefaler han at «det tydeliggjøres nærmere hva som ligger i vesentlige tvilsspørsmål». Han skriver også at utlendingslovens forarbeider mangler en tydelig drøfting av hvilken funksjon nemndmedlemmene er ment å ivareta, og peker på at da Stortinget opprettet Utlendingsnemnda skulle nemnda sikre kompetanse hos nemndmedlemmene, men at systemet i dag fungerer som et lekmannssystem.

227 av 3.700 saker med personlig frammøte

Fra 1. januar til 31.mai i år hadde Utlendingsnemnda behandlet 3.669 saker totalt. 227 av disse var behandlet i nemndmøte med personlig frammøte, 2.343 ble behandlet av nemndleder etter forberedelse i sekretariatet, sekretariatet har avgjørt 933 saker og 133 saker ble avgjort i nemndmøte uten frammøte. Kilde: Utlendingsnemnda 

Harborg konkluderer i den fullstendige gjennomgangen med at: 

«Saker der klagers troverdighet er avgjørende bør ikke behandles av nemndleder alene med mindre det er åpenbart at klagers forklaring ikke er troverdig. Det meste tyder på at denne normen stort sett etterleves lojalt, men det finnes eksempler på at nemndledere har avgjort troverdighetssaker alene uten at det for meg er åpenbart at klagers forklaring ikke var troverdig.»

- Vanskelig å kontrollere nemnda

SOS Rasisme mener Utlendingsnemnda avslår mange saker som ikke skulle vært avslått. De mener det ikke finnes noen form for kontroll av nemnda.

- En måte å korrigere nemndas praksis på er ved å saksøke den for avgjørelsen, men en asylsøker har sjelden de summene som kreves til en rettsak. Utlendingsnemnda har en streng praksis. Mange som klart skulle hatt opphold får ikke opphold, og de har ikke muligheten til å klage videre, sier Strumse. 

I Sverige fantes en liknende Utlendingsnemnd som ble startet i 1995. Den ble sterkt kritisert og nedlagt i 2006.

- Nå har de en Migrationsdomstol der det kun er unntaksvis at utlendingene ikke får sin sak opp, sier Strumse.

Migrationsdomstolen er en spesialdomstol hvor en uavhengig dommer avgjør saken med søkeren på den ene side og Utlendingsdirektoratet på den andre.

Violeta søkte om bosettingstillatelse og ventet i tre og et halvt år. På Utlendingsdirektoratet står det at saksbehandlingstiden i slike saker er ca. ni måneder. Kilde: UDI

PROTESTERER: Sjefen til Violeta, Ole Fjelldal, har startet underskriftskampanje som et siste forsøk på å hjelpe sin medarbeider gjennom ti år.