Legg vekk forslagene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kommunalminister Sylvia Brustad sier hun ser fram til å sette seg nærmere inn i innstillingen fra det såkalte Stabel-utvalget, som hun mottok i går. Som den erfarne politiker hun er, vil hun både studere forslagene grundig og avvente reaksjonene i det politiske miljøet før hun signaliserer regjeringens holdning. Vi håper Brustad konkluderer med å legge innstillingen i skuffen, i hvert fall de forslagene som innskrenker organisasjonsfriheten og streikeretten.
  • Utvalget er splittet i flere viktige spørsmål. Flertallet går blant annet inn for å gi riksmeklingsmannen rett til å pålegge en organisasjon å holde uravstemning over et meklingsforslag før beslutning om streik fattes. Det er uenighet om hvorvidt det skal være adgang til å koble sammen resultatet fra flere avstemninger. Utvalgets flertall vil også frata de enkelte forbund i kommunesektoren den adgang de i dag har til å iverksette streik. I tillegg ønsker utvalget at Det tekniske beregningsutvalg skal fastslå rammene for oppgjøret.
  • Alle forslagene har som formål å redusere antall konflikter i norsk arbeidsliv. Men de har også det fellestrekk at de fratar medlemmer i fagforeninger reell makt. Det er illusorisk å snakke om fri forhandlingsrett uten streikerett. Lønnsforhandlingene er dessuten så samordnet at organisasjonene allerede i dag starter oppgjørene med en selvpålagt tvangstrøye. Derfor er det forståelig at oljearbeidere, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere, polititjenestemenn, journalister, flygere og farmasøyter protesterer heftig. Det gjør også de forbundene i LO som har visst å sette makt bak krava, og som har visst å tale LO-ledelsen imot.
  • Dersom regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde et bredest mulig samfunnsengasjement i befolkningen, bør den også oppmuntre ansatte til organisering. Det gjør den hvis medlemmene, i ansvarlige former, får demonstrert sin makt og sin uenighet. Innskrenkes streikeretten, vil færre få sagt sin mening, og færre føle at deres stemme blir hørt. Avstanden mellom dem som styrer, og dem som styres, vil bare øke. Det er mer skadelig for demokratiet enn årvisse streiker.