Lei av å være syndebukker

- Hvorfor kommer media her til oss som om vi alle var skyldige?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON/LEEDS (Dagbladet):

Fire kamerater som sprengte seg selv i lufta i London, har satt det flerkulturelle Storbritannia på en alvorlig prøve. Det stadige spørsmålet om hva som gikk galt, skaper frustrasjon og fortvilelse blant britiske muslimer. Ei uke etter terrorbombene i London går sir Iqbal Sacranie på talerstolen på Trafalgar Square.

Lederen for Det muslimske råd i Storbritannia står foran 15 000 mennesker som er samlet for å vise samhold og solidaritet. «London samlet» er slagordet, og over 30 navn står på talerlista. Sacranie får den varmeste applausen fra folkemengden.

HAN SITERER KORANEN: «Allah sier i Koranen: Han som dreper et menneske, dersom han ikke er skyldig i mord eller å spre kaos i landet, skal bli sett på som om han har drept hele menneskeheten.»

Så fortsetter han:

-  Det er ingenting i islam som rettferdiggjør bombenes forferdelige handlinger, sa Sacranie.

Han taler på vegne av 1,5 millioner muslimer i Storbritannia, og ordene han bruker er også budskapet i fredagsbønnene i Londons moskeer. Rett etter terroraksjonene mot London gikk de store britiske muslimske organisasjonene ut og fordømte angrepene. Det ble snart klart at islamistiske ekstremister sto bak terroren, og pressefolk fra hele verden ventet på en kommentar fra de religiøse lederne.

EAST LONDON MOSQUE, en av Europas største moskeer: Ettermiddagsbønnen er avsluttet, og Dagbladets to utsendte er invitert inn i resepsjonen.

-  Unnskyld meg. Men er dette et sirkus? Dette er et sted for bønn. Hvorfor kommer media her til oss som om vi alle er skyldige? Vi har fordømt terroren, men media lyver hele tida. Hva mer ønsker dere fra oss?En mann i 30-åra er mektig irritert. Journalister har gått rundt i moskeen siden 7. juli. Et sveitsisk TV-team har vært ved moskeen i tre dager. En britisk journalist snakker med dem som kommer ut av moskeen. For mange er medieoppmerksomsheten for mye. Samme dag har en fotograf tatt bilder litt for langt inne på bønneområdet.

Snart står det flere titalls personer rundt oss. Formann i moskeen, Muhammed Abdul Bari, lar mannen si sin mening, og klarer å få roe ned situasjonen og viser Dagbladet inn.

-  PÅ EN MÅTE HAR HAN RETT. Mange medier peker mot hele det muslimske samfunnet etter angrepene, sier han. De flere hundre journalistene som dekker bombeangrepene i London har fått sine sitater på at britiske muslimer fordømmer terrorangrepene. Men det er ikke like enkelt å få svar på det Tony Blair spør om: Nemlig hva muslimske menigheter kan gjøre for å rykke opp med rota voldelige mistolkninger av islam.

I East London Mosque mener direktør Dilowar Khan at moskeene allerede gjør hva de kan. Resten er opp til politiet.

-  Jeg kjenner ikke til noen moskeer der ekstreme budskap blir spredt, sier Khan. Politiaksjonene i Leeds i grålysningen tirsdag kom som et sjokk på hele Storbritannia. Det var kjent at 250 briter hadde fått trening i al-Qaidas treningsleirer, og politiet har lenge ment at det bare var et spørsmål om tid før noen av dem slo til. Men de fire kameratene fra West-Yorkshire som sprengte seg selv i lufta, var ikke fryktede internasjonale terrorister. De var født i Storbritannia og kom fra den britiske middelklassen.

ANGREPENE BLE et kraftig slag i ansiktet på det flerkulturelle Storbritannia og på gata blir stadig flere irritert over at terrorangrepene blir koblet til moskeene i byen.

Men uansett hvor mye de muslimske lederne fordømmer angrepene må de fortsette å leve med at fire unge britiskfødte muslimer var ansvarlig for de verste terrorangrepene i Storbritannia siden andre verdenskrig.

Shahid Malik er parlamentsmedlem for Labour fra Dewsbury, byen der terroristen Mohammed Siddique Khan kom fra. Han mener ekstremisme er noe muslimer i Storbritannia må ta hånd om «head on».

LIKEVEL ER RADIKALISERINGEN av unge britiske muslimer et ikke-tema i mange moskeer.

Muhammed Abdul Bari tror en grunn til det er at det finnes en identitetskrise i mange menigheter i Storbritannia. Tradisjonelle moskeer mister altfor ofte kontakten med de unge.

-  For det første nytter det ikke å snakke om et muslimske samfunn. Her i moskeen er det folk fra Pakistan, Irak, Somalia, Bangladesh og mange flere land.

-  Men det finnes en generasjonskløft i flere menigheter. Og enkelte steder er ikke imamene flinke til å kommunisere med de unge. De snakker dårlig engelsk, og kommer kanskje direkte fra utkantstrøk i for eksempel Bangladesh, sier Bari.I BYDELEN BEESTON i Leeds står Ariz, 19, ved bilen sin og lar journalistene få et par sitater, så lenge de ikke tar bilder. Han blir spurt om han går i moskeen ofte, og om hvor sterkt religion og familie står i området. Svaret kommer kort:

-  Foreldrene mine vet ikke hvor jeg er, eller hvem jeg snakker med, sier Ariz (19).

Dagen etter at terrorpolitiet stormet inn i nabolaget, arrangerte representanter fra tre ulike lokale trossamfunn en felles pressekonferanse. Etter å ha lest opp uttalelser der de fordømmer terror, åpner de for spørsmål. En journalist fra Daily Telegraph vil vite om ikke bombingene nettopp har vist at den flerkulturelle harmonien i lokalområdet ikke har fungert. Spørsmålet er rettet mot den muslimske representanten Hanif Malik, men det er en anglikansk biskop som svarer:

-  Hør her, vi har vært et flerkulturelt modellsamfunn for hele regionen. Vi vil ikke la disse angrepene ødelegge for samholdet vi har, sier han, tydelig irritert.

NYVALGT PARLAMENTSMEDLEM for Bethnal Green og Bow, George Galloway, var innom Whitechapel etter fredagsbønnen i The East London mosque. Folk slår av en prat på gata, og klapper ham på skuldra. En time tidligere har direktøren for East London Muhammed Abdul mosque gjentatt at hele det britiske samfunnet må gå inn i seg selv for å finne ut hva som kan gjøres for å hindre nye selvmordsangrep. Men han går ikke inn i detaljer. Det gjør derimot George Galloway.

-  De eldre i moskeen må si til sine unge at de har rett til å være sinte. Men det er demokratiske måter å være sint på. Og det er mye mer effektive på den måten, enn det du kan være med og sprenge seg selv i lufta, sier Galloway til Dagbladet.Han sparker også som vanlig mot Tony Blair.

-  Men det finnes ikke noen slik sjelegransking på regjeringens side. Som du har hørt vil de ikke bare ture fram som vanlig i deres krig mot terror, men de argumenterer også med at angrepene viser at terrorkrigen er nødvendig. Det er en alvorlig feil, sier han til Dagbladet.

-  Noen hevder det er ufølsomt å snakke om Irak-krigen så kort tid etter bombene i London?

-  Det er absurd. De må høre på folk i gata, sier han.

MEN TERRORANGREPENE vil tvinge det britiske samfunnet til å gi klare svar på slike ubehagelige spørsmål.

I uka etter angrepene i London var det omtrent 100 angrep mot muslimske mål i Storbritannia. I Nottingham sjekker politiet om Kamal Raza Butt, 48, kan ha blitt den første som er drept i et rasistisk motivert angrep etter selvmordsbombene.

Mens britisk politi jakter på hjernen bak terrorangrepene, vil det flerkulturelle samfunnet mobilisere mot religiøs fanatisme og vold.

SYMPATI: En ung muslimsk jente prøver å fortelle verden hva islam står for.
KRITISK: Muhammed Abdul Bari i The East London Mosque.
SAMMEN: Den Jødiske synagogen ligger med tanke på den pågående religiøse konflikten paradoksalt nok ved siden av The East London Mosque.