- I kroner og øre er det et fantastisk
resultat. Det kan man ikke være
misfornøyd med. Men jeg er likevel
bare delvis fornøyd med resultatet,
sier Ola Braanaas. Foto: NTB Scanpix
- I kroner og øre er det et fantastisk resultat. Det kan man ikke være misfornøyd med. Men jeg er likevel bare delvis fornøyd med resultatet, sier Ola Braanaas. Foto: NTB ScanpixVis mer

Lei av lykkejegere og spåmenn - Ola tjente 256 millioner kroner

Laksegründer Ola Braanaas er bare delvis fornøyd med resultatet.

(Finansavisen:) - I kroner og øre er det et fantastisk resultat. Det kan man ikke være misfornøyd med. Men jeg er likevel bare delvis fornøyd med resultatet. Vi hadde en ørretproduksjon som påvirket og trakk ned resultatet med rundt 70 millioner i forhold til om vi hadde produsert laks i samme volum, sier Ola Braanaas til Finansavisen og legger til:

- Men det er egne valg og det er vanskelig å forutsi sluttresultatet. Fisk har lang produksjonstid og det som står i sjøen ved årsskiftet må jo slaktes etter hvert. Samtidig, med en produktivitetsvekst på 24 prosent så er jeg stolt over hva vi fikk til i 2016, sier han.

Braanaas er eneeier av Firda Sea-food og dets tilhørende selskaper. Av en omsetning på 991 millioner kroner sitter selskapet hans ifølge avisen igjen med 256 millioner etter skatt. Det gir en resultatmargin på 26 prosent.

Morselskapet fikk et resultat på 213 millioner kroner, og styrker egenkapitalen med drøye 200 millioner kroner.

Firda Seafood har nå cirka en halv milliard i egenkapital.

Braanaas legger ikke skjul på at lakseprisen i 2016 har mye av æren for det gode resultatet. Det igjen er drevet av bortfallet av laks fra Chile i fjor og tilnærmet null vekst i Norge, samtidig som verden etterspør stadig mer laks, skriver Finansavisen.

- Det kommer noe vekst fra Chile i høst, men jeg er usikker på hvor mye effekt det får. Går man tilbake i tid klarer markedet å ta unna en årlig vekst i tilbudet på 8 prosent. Vi tror derfor ikke dette får en så stor påvirkning på prisene. Men historisk sett faller prisene i tredje kvartal og får en oppsving i fjerde. «Spåmennene» i Oslo har nå lest statistikken, kommer med sine «orakelsvar» og hevder dette er en overraskelse.

Mer fisk til høsten blir det.

- Det er noe høyere biomasse i Norge fordi vår herre har gitt oss god tilvekst i sommer kombinert med noe lavere slaktevolum første halvår, samt vekst i Chile vil øke utbudet global, men det er stor elastisitet i markedet og god etterspørsel, så vi ser lyst på det året under ett.

- Bare tull

Et håp om videre vekst i næringen har for mange vært utviklingskonsesjonene. Den som har en god idé som kan komme næringen til gode kan få produksjonstillatelser for å teste ideene. Etter en viss tid kan tillatelsen så konverteres til en vanlig konsesjon.

- Utviklingskonsesjoner vil floppe. Det vil vise seg vanskeligere enn mange tror å «produsere laks på Mars», sukker Braanaas, ifølge avisen.

Han har ingen tro på oppstandelsen rundt nyvinningene det søkes om.

- Det er en blanding av lykkejegere og en del skapte prosjekter som ikke har så mye for seg. Det er mange folk som ikke har drevet i næringen som nå er inne i ren spekulasjon. Mye av interessen bunner ut at man skal få verdier som man kan avhende ganske raskt og gjøre gode penger, sier han.

- Men om noen er kynisk og bare jakter konsesjonen er vel det mulig?

- Det er helt fritt frem og systemet ligger der som det gjør. Jeg tror kampen mot lakselusen på et tidspunkt vil få en varig løsning. Da vil produksjonen øke, prisene falle og det blir fryktelig dyrt å sitte med anlegg som ikke virker så godt.

Braanaas er likedan innstilt til landbasert oppdrett.

- De landbaserte anleggene som er i drift i dag – i et marked med laksepriser på 60-70 kroner kiloen er ikke lønnsomme. Hvis prisen faller blir de jo ikke lønnsommere. Det er forskjell på hva man kan få til på et excel-ark og hva man får til i virkeligheten.

Andre økonominyheter:
DNB-topp tjente 43 mill. på bankens konkurrenter
Styrer verdier for over én mrd. - får 700.000 i lønn