Lei gravalvoret på kirkegården

Janteloven forfølger nordmenn helt til kirkegården, mener høyskolelektor Øystein Sørensen ved Høgskolen i Stavanger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet):

Sørensen synes det er trist at inskripsjonen på gravstøtter er blitt redusert til «kjært er minnet»-fraser, mens beskrivelsene av de døde før var saftige og direkte.

- Nordmenn tør ikke lenger si noe om den døde på gravstøtten. Originaliteten er borte. Vår forflatede tidsalder gjenspeiles også på kirkegårdene, mener han.

Biskop Ernst Baasland i Stavanger ser at høyskolelektoren har et poeng, men nevner også at det finnes skrekkeksempler på gravskrifter fra tidligere tider.

- Folk vil ikke skille seg ut i dag, verken i liv eller død. Prangende monumenter over mennesker gjør seg dårlig i vårt egalitære samfunn. Men det bør være rom for større variasjon enn vi ser i dag. Fantasien kan gjerne tas med til gravsteinen, sier Baasland.

«FUCK YOU»:

Øystein Sørensen mener norske kirkegårder er kjedelige. Gravstedene til kjente personer er gjemt bort. I andre land framheves de og er attraksjoner for turister.

- Respekten for kirka er stor. Vi er ennå pietister og vokter oss for å framheve noen. Dermed blir alt like grått. Folk er andektige og litt kuet av kirkemakten. Ingen våger å bryte mønsteret, mener han.

Lektoren kan nevne mange eksempler på flotte gravskrifter, der den dødes liv skildres med respekt og glimt i øyet.

Den dristigste, hittil, kjenner han fra Montreal. Et vakkert dikt var hogd inn i steinen, men de første bokstavene i hver linje dannet uttrykket «fuck you» loddrett.

- LAG ORDSPILL:

- I Norge er til og med yrkestitlene falt bort. Familiene til de døde finner raskt en inskripsjon hos et begravelsesbyrå, i stedet for å sette seg ned og formulere vakre ord til minne om sin kjære, mener Øystein Sørensen.

Han oppfordrer folk til å formulere ordspill, dikte og slå seg løs språklig, men med respekt for avdøde.

Historiens gang kan leses på mange kirkegårder, høyskolelektoren tror etterslekta vil sette pris på minnesteiner som forteller framfor å bare uttrykke klisjeer.

DØDSKJEDELIG: Høyskolelektor Øystein Sørensen har vandret på kirkegårder i mange land, og studert fargerike beskrivelser av de døde. Her til lands er alle like, også i det hinsidige, mener han.
GRÅSTEIN: Denne gravsteinen ved Cimetière Notre-Dame-des-Neiges i Montreal skiller seg ikke nevneverdig ut ved første øyekast...
GROV STEIN: ... men leser man lodrett, er en sprekere melding fremtredende.