Lei lærernes lønns-sutring

Stortingets lønnsløfter til lærerne vekker irritasjon og harme i fagbevegelsen. - Når partiene legger føringer for lønnsoppgjøret, vil også alle vi andre som er underbetalt heretter gå til Stortinget, sier Oscar Mowinckel i NITO til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mowinckel, som er forhandlingsleder i Norges Ingeniørorganisasjon, varsler at forbundet ikke kommer til å sitte i ro og vente på at lærerne skal stikke av med storparten av lønnspotten til våren.

Irritert

- Vi unner lærerne mer lønn. Men når lærerne sammenlikner seg med arbeidstakere på det frie markedet, må vi også forvente at lærerne kan godta andre lønnsforhandlinger enn kollektive flate tillegg, sier Mowinckel.

NITO er irritert over at lærerne mener de skal ha like høy lønn som ingeniører i private bedrifter. Skal de ha mer, må de begrave motstanden mot markedslønn, mener NITO.

Frykt for vurdering

- Lærerne sutrer for å få mer lønn i et system som ikke lenger virker. Det er merkverdig at så mange støtter opp om en slik strategi, særlig hvis de mener at de fortjener mye mer enn de får, sier Mowinckel.

Han tror det er frykt for trynetillegg som gjør at lærerne er så lojale mot den kollektive lønna.

- Lærerne frykter nok at arbeidsinnsatsen deres skal vurderes. I de fleste andre yrker får man lønn etter resultater. Alle vet at det finnes både gode og dårlige lærere, sier Mowinckel.

NITO mener at de unge velger bort læreryrket fordi det ikke premieres.

- 30 prosent av lærerne er ute av skolen. Det er neppe de dårlige lærerne. Disse gjør noe annet fordi de vil ha lønn til markedspris, mener Mowinckel.

bjorg.aftret@dagbladet.no