Leide norske våpen

Britene fikk leie avansert radarutstyr av forsvarsminister Kristin Krohn Devold til tross for at Norge var mot krigen i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Militære eksperter sier utstyret kan ha vært avgjørende da byene Umm Qasr og Basra ble erobret.

Storbritannia hadde leid radarutstyret fra Norge for bruk i Afghanistan. Da de flyttet utstyret til Bahrain for bruk i krigen i Irak, vakte det oppsikt i Utenriksdepartementet (UD). Utenriksminister Jan Petersen fikk først kjennskap til dette i etterhånd, da de britiske styrkene hadde tatt det ut av Afghanistan.

I UD fant man dette «politisk lite lurt» eller rett ut «politisk farlig», uttrykker diplomatiske kilder.

Norge mente krigen i Irak ikke var godt nok forankret i folkeretten uten godkjenning i FN. Med den stemning som rådet i Norge da, ville dette ha utløst «et helsikes lurveleven» om det hadde blitt offentlig kjent i februar.

For seint

Men for UD var det for seint å gjøre noe. Man kunne bare håpe det ikke ble kjent. Hadde UD fått et varsel på forhånd, kunne man lagt britenes forespørsel til side eller sagt at Norge trengte utstyret sjøl. Dette hadde vært vanskelig overfor en nær alliert som Storbritannia, men ikke diplomatisk umulig, sier kildene.

Norge leide ut fire enheter av det datastyrte radarutstyret «Arthur», som lynraskt analyserer banen til fiendtlige granater, beregner hvor skuddet kommer fra og overfører posisjonen til eget artilleri, som så kan tilintetgjøre fiendens granat- eller bombekastere.

Britene har betalt 17 millioner kroner i leie, ifølge stortingsproposisjon nr. 20.

Fikk eksportlisens

De britiske styrkene i Afghanistan fikk leie fire enheter av «Arthur», og fikk eksportlisens av UD 2. april 2002, bekrefter pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD. Men britene tok utstyret til Bahrain i Persiabukta før krigen i Irak begynte.

Først da kom opplysningene om dette, ifølge kilder, nærmest «til orientering» fra Krohn Devold til Petersen.

I ettertid fikk Storbritannia tillatelse til å flytte utstyret til Irak-krigen fra regjeringens sikkerhetsutvalg i Norge. Klepsvik bekrefter at tillatelsen ble gitt, men er usikker på om utstyret allerede hadde kommet fram til Bahrain eller om det var underveis.

Norge har 12 enheter av «Arthur», til en stykkpris av rundt 20 millioner kroner, opplyser oberstløytnant Gjermund Eide ved Forsvarets Stabsskole. Enhetene er satt på beltevogner, som gir stor mobilitet i vanskelig terreng. Utstyret har lengst rekkevidde og størst nøyaktighet når man kopler sammen 3- 4 enheter, ifølge den svenske produsenten Ericsson.

- Når man kopler «Arthur» til eget artilleri, kan man besvare ilden før fiendens granat har landet, sier Eide.

- Dette er en typisk styrkemultiplikator. Man trenger ikke fyre av mange skudd mot fienden, for man treffer ganske godt. Har man i tillegg jagerfly, kan signalene overføres dit og fienden angripes fra lufta. Utstyret er ypperlig å bruke i Afghanistan og Irak, sier forsker Ståle Ulriksen ved NUPI.

Slaget om Basra

Britene brukte «Arthur» i slaget om Basra, der de britiske styrkene nølte lenge med å gå inn i byen. Fra sine stillinger rundt byen kunne de slå ut irakiske stillinger inne i byen når irakerne skjøt mot dem.

Redaktør Rupert Pengelley fra Jane's i London, verdens største informasjonssenter om våpen, trakk dette fram i et intervju med Australias rikskringkasting (ABC) 31. mars.

- Et av dem er et norsk-utviklet radarutstyr kalt «Arthur», og det kan plukke opp våpen som granater og kuler fra artilleri og regne ut banen deres i løpet av sekunder etter avfyring. I prinsippet kan man besvare ilden fra artilleri koplet til radaren innen den tid det tar før fiendens kuler har landet. Så de får noe som kommer tilbake før de har klart så mye som å treffe sitt mål, uttalte Pengelley.

Slo ut stillinger

Dette kan ha vært avgjørende for britene da de, nesten uten motstand, kunne innta Basra. «Arthur» kan også ha vært avgjørende da de erobret den første byen i Sør-Irak, havna Umm Qasr. Der var de utsatt for fiendtlige granater fra alle kanter i noen dager, som Dagbladet observerte, før de brått lyktes med å slå ut alle fiendens stillinger i og rundt byen, mange av dem bevegelige.

Kjetil Bjørklund fra Sosialistisk Venstreparti spurte i april utenriksministeren om utlån av utstyr for elektronisk krigføring til britene. Han ønsket å vite om fire såkalte «jammere» og én kontrollstasjon skulle brukes i krigen i Irak.

- Ved salg og utlån av våpen og annet materiell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter, er det mangeårig praksis for at man som hovedregel ikke krever sluttbrukererklæringer med reeksportklausul, svarte Jan Petersen, og han la til:

- Det har heller aldri vært lagt geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene i NATO-land kan bruke militært materiell importert fra Norge.

Dette har hittil vært det eneste offentlig kjente norske bidraget i Irak-krigen, og UD ga lisens til utlånet 12. mars.

AVANSERT: Britene fikk leie det norske radarutstyret «Arthur» av Norge under Irak-krigen. Militære eksperter sier utstyret kan ha vært avgjørende da byene Umm Qasr og Basra ble erobret.