Leier inn dyra og mater dem med sjokolade

Her er løgnene bak naturdokumentarene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Den som trodde at naturfilmer på TV er basert kun på ekte hendelser ute i naturen, vil få seg en overraskelse. En produsent av naturdokumentarer, Chris Palmer, forteller at virkeligheten blir til dels kraftig regissert, med falske hi og innleide dyr som belønnes med sjokolade.

- Naturfilmer, altfor mange av dem, innebærer villedning, manipulering og forfalskning, og seerne vet det ikke, sier Chris Palmer i et intervju med Nightline på ABC News.

Naturdokumentar er populære fordi de gir et innblikk i naturens undre som ellers er skjult for mennesker. Chris Palmer har jobbet med dokumentar i 25 år og er i dag professor ved Center for Environmental Filmmaking ved American University School of Communication i Washington. I boka «Shooting in the Wild: An Insider's Account of Making Movies in the Animal Kingdom» avslører han noen av hemmelighetene i sine egne filmer.

Slik jukset de
• I Palmers film «Wolves», spiser en ulveflokk på et kadavar som ikke er det smakfulle byttet det ser ut som, men et dødt dyr som filmmakerne selv har funnet og plassert på settet. Ulveflokken er innleide skuespillere fra en viltfarm og hiet ved det ugjestmilde fjellet er gravd ut av filmteamet.

- Moren oppfører seg som om det er en ekte hi og det er ikke ulikt slik det vil være i virkeligheten. Men for å få kameraet inn dit, er ulven tilvent kamera og kameramann. Alt er tillaget, forteller Palmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• I filmen «Whales» følger Palmer Misty og Echo, en mor og en unge på vandring fra Hawaii til Alaska. Men det er ikke de samme hvalene hele veien. Palmer og teamet hadde ikke penger til å følge hvalene hele den lange strekningen. Likevel blir det en happy ending der Misty og Echo når målet til slutt.

• I «Bears» er noen av dyra transportert med lastebil til opptaksstedet. Dyrene oppfører seg etter instruksjon fra en trener. Bjørnene blir matet og belønnet med sjokolade og mat.   Noen av manipulasjonene kommer fram i rulleteksten.

- Men hvem leser rulleteksten, andre enn moren min? Teknisk sett har vi dekning, men det er ingen indikasjoner i filmen på at det ikke er ville dyr man ser. Folk tror de ser på ville dyr, sier Palmer, som har skrevet boka for å skape debatt rundt praksisen.

Penger
Han forteller at juksing i naturfilmer har lang tradisjon. I den Oscar-belønte filmen "White wilderness" fra 1958 er det en kjent scene der lemen hopper ut for en klippe. De ble i virkeligheten jaget utfor av kamerateamet. Lemens kollektive selvmord er ifølge Palmer en myte.   Årsaken til jukset er først og fremst tidspress og penger.

- Du bekymrer deg for jobbsikkerhet og kan ikke komme tilbake med kjedelige bilder. Du må komme tilbake med dramatiske, spennende bilder. Når du er under det presset, og pengene begynner å ta slutt, er etikk det siste du tenker på. Du skal ha det bildet.

Får budskapet fram
Men Palmer mener at det kan finnes gode argumenter for jukset. De som gjør det faker gjerne mindre momenter for å få historien til å bevege seg framover og blir bedre. Det kan spare ville dyr for belastninger, og filmskaperen får fram budskapet sitt om at folk må bry seg om dyr.

- Jeg lager filmer for å endre noen i samfunnet og i dette tilfellet gjøre oss mer miljøbevisste og ansvarlige. Kanskje er det verdt løgnen, men jeg bekymrer meg for hva som skjer med dyra på viltfarmene når kameratemaet har reist, sier han.

KNASKER M&Ms: En naturdokumentarist avslører at dyra i naturfilmene ofte er innleide skuespillere. Foto: AP/ SCANPIX/ YELLOWSTONE NATIONAL PARK
KNASKER M&Ms: En naturdokumentarist avslører at dyra i naturfilmene ofte er innleide skuespillere. Foto: AP/ SCANPIX/ YELLOWSTONE NATIONAL PARK Vis mer