Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Leiesoldat i kappe

Det er så fristende å skjele mer til salærenes størrelse enn til etiske krav om absolutt uavhengighet, skriver Annæus Schjødt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva får

du for et salær på 5000 i timen? En lojal juridisk leiesoldat med killerinstinkt, antakelig. I hvert fall ikke en prinsippfast etiker som har rettferdighet som sitt høyeste ideal. Hun tar rundt 750, som er cirka offentlig sats.

Den uberegnelige høyesterettsadvokat Cato Schiøtz har kastet noen brannfakler om dagens advokatetikk i intervjuer i Advokatbladet og her i avisa. I NRKs «RedaksjonEN» møtte han Tor Erling Staff som motdebattant med justisminister Odd Einar Dørum som støttekontakt. Staff opptrådte i en uvant rolle der han ikke visste om noe særlig galt i advokatstanden, mens Schiøtz i egen praksis har sett grådige kolleger blåse opp saker og slappe av på etiske krav for å kunne kreve større salærer. Justisminister Dørum understreket at han har gitt advokater konkurranse ved å fjerne prosessmonopolet, og ved å innføre alternativ konfliktløsning for å redusere antallet saker i domstolen.

Det skjer

noe med advokatstanden i høst. Heldigvis. Aftenposten trykte i sommer en føljetong om advokathusenes mangemillionærer og deres skyhøye salærkrav som i praksis gjør juridisk bistand utilgjengelig for ubemidlede. Det har skapt bråk. Flere forslag til tiltak er presentert. Noen synes det er bra, andre synes det er forferdelig at standen havner i søkelyset. «Vårt renommé har fått en varig knekk, dessverre. Akkurat som journalistenes, politikernes og bilselgernes,» sier Schiøtz til advokatenes eget fagblad.

Andre advokater skummer i det stille over at foreningens nyvalgte leder, Anders Ryssdal, ikke har forsvart faktureringspraksisen i lauget slik det var vanlig før, men i stedet bidratt til en nyansert debatt. Der ligger det en innrømmelse av at en viss grådighetskultur finnes i standen.

Skattelistene

har selvsagt en del av skylden. Etter at advokathusene vokste fra landhandlerier til juridiske konserner med filialer i inn- og utland, og med mange hundre advokater, fullmektiger og kontorstab med beinharde inntjeningskrav, hanker partnerne inn fire- fem ganger lønna til toppsjefen i Hydro pr. år. Kåre Willoch var en av de første til å mene offentlig at dette avspeiler en utvikling ute av kontroll med svært uheldige virkninger for samfunnet.

56-årige Schiøtz som driver familiegården Øvre Bollerud på Biri etter økologiske prinsipper i tråd med sin antroposofiske overbevisning, og ellers har til mer enn salt i maten, sier at han nekter å la seg kue av krav om bare å beskjeftige seg med den lønnsomste jussen. Han har vært med fra den gangen advokatkontoret til Annæus Schjødt besto av fem partnere og en fullmektig. Det følger frihet med den fartstida. Den benytter han seg av, samtidig som han oppfyller inntjeningskravene i firmaet.

Annæus Schjødt

var Schiøtz' mentor. Mentoren er ute med sin selvbiografi i høst, og skriver der at Schiøtz er en av de få advokater som fremdeles holder i hevd den gamles idealer fra den juridiske landhandels tid da prinsippene talte mer enn salæret. Den gamle, som nå bor i Sør-Afrika, sender av gårde en enda større brannfakkel enn sin elev i siste kapittel av selvbiografien. Der skriver Schjødt at «timeskriving i seg selv har utviklet seg til en kunst». Schjødt skriver at de gamle rettferdighetsidealer er fortrengt av amerikansk-inspirert profitthunger.

Grådige advokater

spilte en birolle i den amerikanske valgkampen i høst både fordi president George Bush har foreslått å verne leger og andre mot spekulative søksmål, og fordi demokratenes visepresidentkandidat John Edwards var advokat og tjente sin store formue på slike søksmål. Den klassiske advokatvitsen fra USA er den om vinteren i fjor da det var så kaldt i New York at noen hadde sett en advokat som hadde hendene i egen lomme.

Fortidas

advokatidealer var skrankegiganter som Alf Nordhus og Olav Hestenes. Tor Erling Staff er deres arvtaker i dag, men hans idolstatus hos studentene ved juridisk fakultet er nok betydelig mindre enn den til advokatmangemillionærer som Anders Eckhoff i BAHR som får det meste av de svært lukrative oppdragene fra blant annet Røkke-sfæren.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media