Leietakerfella

Boligeiere får 65 milliarder kroner i året i indirekte skattesubsidier av staten. Leietakere får lite hjelp på vei mot fattigdommen, skriver Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Norge er Leieboerforeningen ingen mektig organisasjon. Dens styremedlemmer smiler forlegent når de møter folk med tilsvarende verv i Tyskland og Sverige. Der står millioner og hundretusener bak organiserte leietakerinteresser. I Norge er de så få at de nesten kjenner hverandre alle sammen. I hvert fall ildsjelene og de tillitsvalgte som har kjempet for rettferdighet for leietakere i et land hvor selveierskap er synonymt med formue, rikdom, arv og personlig frihet. Norge er et land av selveiere. Det har vi vært siden vi var et bondesamfunn. Det har gitt oss særtrekk som skiller oss fra svenskene som har vært forpaktere for adelens og kirkens jord gjennom århundrene. De er fortsatt en stor andel av befolkningen fornøyd med å ha sin «hyresrätt».

Men her i Norge har regjeringer av alle farger stimulert det norske folk til å kjøpe og eie sin bolig. Det har de gjort i en slik grad at det er ren dumskap å leie. I Nasjonalbudsjettet for 2008 er det gjort anslag over statens «skatteutgifter» som er forbundet med bolig og annen eiendom. Tallene gir et uttrykk for hvor mye staten teoretisk taper og hvor mye eiere vinner på å la boligen være en gunstig investering og formue i forhold til andre ting. Når Finansdepartementet legger sammen inntektsfordelen av egen bolig og fritidseiendom, den gunstige formuesbeskatningen på fast eiendom og skattefritaket ved utleie av egen bolig, blir summen nesten 65 milliarder kroner. Jeg har ikke funnet hvor mye rentefradraget «koster» staten. Men det må også være milliarder av kroner. Det regnes imidlertid ikke som noen «skatteutgift» for staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som leier bolig får ingen skattestimulanser for å gjøre det. For dem er det bare markedet som rår. I Oslo i fjor var den gjennomsnittlige prisen for å leie en bolig 9700 kroner i måneden, ifølge tall fra det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF. Statistikken viser at leieprisene i hovedstaden i løpet av 2007 steg med 16,4 prosent. Og leieprisene har en klar tendens til å variere i takt med prisen på boliger. Så utleierne nøt godt både av en formidabel verdistigning og stigende leieinntekter. Leietakerne hadde ingen verdistigning å glede seg over, bare økte utgifter.

Derfor hopper de fleste på karusellen, tar opp store lån og setter seg i stor gjeld for å eie sin egen bolig. Mange blir en slags moderne leilendinger med et livslangt forhold til banken som har eiendomsretten inntil lånet er betalt om 25 eller 30 år. Gjelda binder opp deres liv. De kan ikke godt reise på den årelange dannelsesreisen på grunn av de månedlige, store avdrag til banken. De bør helst ikke ta opp studiene igjen, med mindre de har et pikeværelse å leie ut. Slike bindinger av livsmulighetene gjør at mange forgjeldede utvilsomt ville ha foretrukket å leie framfor å eie, dersom det ikke hadde vært et rent tapsprosjekt. Men i Norge er det det.

Den norske leiesektoren er ifølge Lars Aasen i Leieboerforeningen kjennetegnet ved at den er liten, privatisert, markedsstyrt og at det å leie har lav sosial status. Mens 78 prosent eier, leier 22 prosent. I Tyskland leier over 50 prosent, i Sverige nesten 40 prosent. Alle utleiere i Norge tar markedsleie. Profesjonelle utleiere, som Olav Thon, gjør det. Private husholdninger med sokkelleilighet gjør det og kommunene gjør det. De fleste andre land har en skjermet boligsektor i tillegg til det ordinære boligmarkedet. I Norge er det å leie bolig ofte en midlertidig affære, noe som gjelder uetablerte, eller tapere. Uansett er det en fattigdomsfelle fordi leiere betaler like mye som eiere uten å få noe tilbake, verken fra staten eller markedet.

Økonomiske rådgivere er så samstemt om dette at de hjelper folk i etableringsfasen med å tenke smart. Gå sammen om et kjøp! Kjøp større enn du trenger og lei ut! Får forskudd på arv, bruk borteboerstipendet til å betale ned på egen gjeld! Og de som følger rådene, blir belønnet.

I København har overborgermester Ritt Bjerregaard innsett at byen er i ferd med å bli for dyr for nøkkelarbeidskraft. Hun har derfor iverksatt et 5x5-program. Hennes mål de neste 8 til 10 år er å bygge 5000 boliger på 85-100 kvm, som skal leies ut for ca. 5000 kroner i måneden. Målgruppa er kjernemedarbeidere i helse- og omsorg, offentlig ansatte som nå skvises ut og folk med helt alminnelige inntekter. Regjeringen har i sin Soria Moria-erklæring lovet å sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for folk som av ulike grunner velger å leie. Så få det gjort! Sett i gang! Vær dristige! Gjør som i trygdeoppgjøret! Og dere vil redusere antall fattige i samme slengen.