Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Leif GW om Quick-saken: - Dårenes parademarsj

Politiprofessor Leif GW Persson slakter norsk og svensk politi.

SLAKTER:  Suksessforfatter og politiprofessor slakter rettsvesenets behandling av Thomas Quick. - Det beste jeg kan si om etterforskningen er at det var dårenes parademarsj, sier Leif GW Persson. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SLAKTER: Suksessforfatter og politiprofessor slakter rettsvesenets behandling av Thomas Quick. - Det beste jeg kan si om etterforskningen er at det var dårenes parademarsj, sier Leif GW Persson. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (Dagbladet): - Det er mange som bør skamme seg! Først og fremst politiet i Sverige og aktor (statsadvokat) Christer van der Kwast. Men norsk politi, norsk påtalemyndighet og det medisinske apparatet rundt Thomas Quick har medansvar i tidenes rettsskandale, slår suksessforfatter og politiprofessor Leif GW Persson fast overfor Dagbladet.

Han har de siste tjue åra fulgt Thomas Quick-saken. 

Frikjent Mandag ble Thomas Quick frikjent for to nye drap - drap han i 2000 ble funnet skyldig i. Etter at kriminalreporter Dan Larsson i den svenske avisa NSD (Norrländska Socialdemokraten) avslørte Quick som en bløffmaker, begynte professor og suksessforfatter Leif GW Persson å interessere seg for myomanen Quick.

Dagbladet møtte GW Persson i sommer i Stockholm. Den frittalende professoren ved Polishögskolan i Stockholm er nådeløs når han  oppsummerer Thomas Quick-saken.

- I 1993 ble jeg kontaktet av en lokal statsadvokat som fortalte meg om en seriemorder. Etter å ha sett på saken advarte jeg Christer van der Kwast. Jeg ba den daværende assisterende statsadvokaten i Härnösand om å være forsiktig. Det var han ikke!

- Tidenes justismord - van der Kwast og politietterforsker Seppo Penttinen har ansvaret for tidenes justismord. De to fikk dømt Quick for mord i Norge og Sverige. Noen av drapsdommene er opphevet, de andre blir det, sier Persson.

Mens svensk politi hevdet de avslørte en av historiens verste seriemordere, hadde deres norske kolleger flere uoppklarte kriminalgåter.

Quick ble dømt for drap på åtte personer, deriblant tre nordmenn. I politiavhør har han tilstått mer enn 20 drap i Sverige, Norge og Finland.

De norske drapene Thomas Quick ble dømt for er drapene på Therese Johannesen (9) fra Drammen i 1988, Trine Jensen (17) i 1981 og Gry Storvik (23) i 1985 i Oslo.

- Fantasi - Svensk politi tok initiativ til å kontakte norske kolleger. Forsvinningen til Therese Johannessen fra Fjell i Drammen i 1988 hadde likheter med Helen-mordet i Skåne samme år. Aktor Christer van der Kwast og sjefetterforsker Seppo Penttinen mente da at Quick også måtte ha drept Therese. Noen år seinere ble mannen som hadde drept Helen tatt og straffet. DNA-spor avslørte den virkelige drapsmannen, sier Persson.

- Quick tilsto også å ha drept Trine Jensen og Gry Storvik i Oslo. Han ble aldri dømt for å ha kidnappet og drept Marianne Rugaas Knudsen og to flyktninggutter som han angivelig skulle ha kidnappet fra et asylmottak i Oslo drept på veien til Göteborg.

Quick ble dømt for åtte drap i seks domstoler i Sverige. Nå er Quick frikjent for de norske drapene. Et brutalt dobbeltdrap i Nord-Sverige er det neste han vil bli frikjent for.

- Han ble første gang drapsdømt i 1994. Siste gang var drapet på unggutten Johan Asplund i 2001. Domstolene trodde på fantasiene til Quick og på politietterforsker Seppo Penttinen og framfor alt på statsadvokat Christer van der Kwast, sier Persson.

- Underslo bevis Han legger ikke fingrene imellom når han karakteriser den faglige dyktigheten til van der Kwast og Penttinen.

- De bygde karrierene sine på Thomas Quick. En psykisk syk narkoman. Sammen med leger, terapeuter og psykologer skapte de en seriemorder som ikke eksisterte. De har ansvaret for en rettsskandale den vestlige verden ikke har sett maken til, sier han.

Suksessforfatteren og politiprofessoren legger ikke skjul på at han null respekt for de som har ansvaret for rettsskandalen Thomas Quick. Persson mener det var politietterforsker Seppo Penttinen som ga Quick opplysninger og detaljer om mordene han ikke hadde begått.

- Avhørslederen Seppo Penttinen har mye å svare for. Alle bevis som talte mot at Quick var en reisende drapsmaskin, ble underslått av van der Kwast og Penttinen, mener Persson

De norske drapene - Når det gjelder de norske sakene, så er jo Therese Johannessen aldri funnet. Det er ikke et eneste teknisk bevis som tyder på at Quick har noe med forsvinningen å gjøre. Etterforskningen av drapene på Trine Jensen og Gry Storvik har heller ikke gitt noen tekniske bevis mot Quick. Fakta er at det ble funnet DNA som tilhører en annen enn Quick.

- Det er trolig at det var samme gjerningsmann som drepte Trine Jensen og Gry Storvik. Alt etterforskningsmateriale tyder på det. Det eneste som er sikkert er at Quick ikke hadde noe med det å gjøre.

- Norsk politi hadde vært tjent med å ikke stole blindt på sine svenske kolleger. Fordi etterforskerne i Drammen og Oslo trodde på sine svenske venner, er de i dag ansvarlige for tre justismord. 

- Drapsmenn har gått fri, familier har fått lide. Norsk politi og påtalemyndighet har et selvstendig ansvar. Til tross for at det ikke fantes fnugg av bevis, valgte de å legge skylda på en psykotisk mann som ikke kunne ha noe med drapene å gjøre, sier politiprofessoren.

- Ingen tekniske bevis - Har du møtt Thomas Quick personlig?

- Nei, da jeg ville møte ham, våget han ikke. Quick hadde sett meg på svensk TV. Han hadde fått det for seg at jeg er livsfarlig og han fryktet angivelig for at jeg skulle drepe ham. Han mente da at jeg også var en seriemorder. Men nå vil han gjerne møte meg, sier Persson.

- Den svenske etterforskningen av Thomas Quick har alene kostet over 100 millioner kroner. Hva det har kostet i Norge vet jeg ikke. Therese-saken var vel den største politiaksjonen i Norge på sin tid. Da Quick kom inn i saken valgte norsk politi å tømme en dam for vann. Gud vet hva det kostet.

Allerede i 1993 fikk Persson innsyn i Quick-saken. Politiprofessoren var da sjef for svenske Rikspolisstyrelsens forskningsavdeling.

- Hvordan kunne du etter noen måneder slå fast at Thomas Quick var en bløff?

- Dersom Quick hadde fortalt sannheten hadde han vært unik som seriemorder i kriminalhistorien. Han tilsto drap på forskjellige typer ofre, og viste til nye medsammensvorne. Detaljene stemte heller ikke. Historiene var bare ikke troverdig. Penttinen og van der Kwast valgte konsekvent å se bort fra at det aldri ble funnet tekniske bevis, sier Leif GW Persson.

- Er tilliten til svensk og norsk rettsvesen svekket etter Thomas Quick?

- Her i Sverige er det åpenbart. Quick-saken var dårenes parademarsj. Det er ikke bare Penttinen og van der Kwast som har gjort bort seg. Norsk politi og påtalemyndighet har noe tenke på dem også.

Deler av dette intervjuet er tidligere publisert i Dagbladets papirutgave.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media