I GOD FORM:  - Nå har jeg det veldig bra. Jeg kommer til å bli helt bra igjen. Foto: Everest09.no
I GOD FORM: - Nå har jeg det veldig bra. Jeg kommer til å bli helt bra igjen. Foto: Everest09.noVis mer

- Leiren min var fjernet da jeg kom ned

Uten sterk fysikk hadde jeg ikke overlevd, sier Jarle Trå (39).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): - Nå har jeg det veldig bra. Skadene mine er slik at jeg kommer til å bli helt bra igjen. Jeg må holde sengen en stund, og får ikke lov til å tråkke på føttene eller bruke hendene, men jeg kommer ikke til å få varige mén. En tå må kanskje amputeres, men ikke mer, forteller Jarle Trå (39) på telefon fra sykesengen i Katmandu.

Til tross for den store påkjenningen han har vært gjennom, er han opplagt og i godt humør. Han takker sterk fysikk og gode klatrekolleger for at han er i livet. Likevel følte han ikke selv at situasjonen var så kritisk som man kunne tro.

- Selv om temperaturen min var helt nede i 30 grader på det verste, føler jeg ikke at jeg var så syk. At jeg var sju grader under normalen, er nesten utrolig. Jeg har en sterk fysikk. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg nok ikke overlevd, sier Trå.

Han forteller at alt gikk bra på vei opp. Det var på nedturen dramatikken startet.

Uklare minner
- Minnene fra da jeg var over 8000 meter er ganske uklare.  Med så lite oksygen i lufta er det lett å bli litt forvirret. Det har aldri skjedd meg før, men det skjedde nå, sier Trå.

Han er ikke sikker på om han har vært på toppen av verdens høyeste fjell.

FRAKTET PÅ JAKOKSE: Jarle Trå hadde ikke mulighet å komme seg fra ABC-campen til basecamp på 5200 av egen maskin. Foto: Stein Grønnerøe
FRAKTET PÅ JAKOKSE: Jarle Trå hadde ikke mulighet å komme seg fra ABC-campen til basecamp på 5200 av egen maskin. Foto: Stein Grønnerøe Vis mer

- Jeg vet ikke om jeg var helt på toppunktet, og har heller ingen bilder av det. Jeg var på toppryggen, men tror ikke jeg kan ha vært helt på toppen. Både på vei opp og på vei ned har jeg også godt forbi en tysk klatrer som jeg kjenner som heter Frank. Kort tid før jeg fant ham har han omkommet. Heller ikke dette kan jeg huske, men jeg har tatt to bilder av ham som jeg så på kameraet mitt da jeg kom ned, forteller han.

Leiren var fjernet
Likevel var det først da han kom ned i 7700 meter at det virkelig så mørkt ut.

- Det gikk senere nedover enn jeg hadde trodd. Da jeg kom ned til leiren min på 7700 meter var hele leiren vekk. Ved en misforståelse var hele leiren fjernet av noen sherpaer. Soverposen min og alt utstyret var borte. Været var på dette tidspunktet skikkelig dårlig. Det var da jeg virkelig fikk problemer, forteller han.

- Heldigvis traff jeg to sherpaer som var der for å frakte utstyr, enten opp eller ned. De hadde søkt ly i et telt. Jeg ble veldig glad da jeg traff dem, men det var ikke som det var en redningsaksjon. Men de er mye bedre kjent, og det var bra å ta følge ned, sier han.

Nede i ABC kom han imidlertid inn i en tilstand av hypotermi, ekstrem nedkjøling.

FROST: Skadene er synlige på Jarle Trå. Foto: Everest09.no
FROST: Skadene er synlige på Jarle Trå. Foto: Everest09.no Vis mer

- Først trodde jeg at jeg var ok. Beine og hendene var kraftig forfrosset, men det trodde jeg var håndterbart. Det spredde seg slik at jeg var ekstremt nedkjølt. På det verste var kroppstemperaturen min helt nede i 30 grader. Jeg ville ikke klart meg da, hadde det ikke vært for Stein, Petter og Lars. Jeg er veldig takknemlig, sier han om de tre norske klatrerne Stein Grønnerøe, Petter Nyquist og Lars Oma Erichsrud.

- Unner ikke min verste fiende

Lars Oma Erichsrud, som er medisinstudent, gjorde alt han kunne for å få opp Trås kroppsvarme. Til slutt fikk de temperaturen opp i 34 grader. Tilstanden var da så stabil at de kunne starte nedfarten til basecampen på 5300 meter. Trå tror det var så vidt han overlevde. 

I AMBULANSEN: Jarle Trå fikk hendene bandasjert på grunn av frosten. Foto: Everest09
I AMBULANSEN: Jarle Trå fikk hendene bandasjert på grunn av frosten. Foto: Everest09 Vis mer

- De fem-seks timene på jakoksen unner jeg ikke min verste fiende. Heller ikke dette tror jeg jeg hadde overlevd uten sterk fysikk, sier han.

Deretter ble Trå kjørt med bil til sykehuset i Katmandu.

Til tross for at han var nær ved å omkomme er det ikke det siste fjellet Trå prøver seg på.

- Jeg har alltid levde et spesielt liv og gjort som jeg vil. Det innebærer en del ekstreme ting. Dette har fått meg til å tenke på familien. Det har vært svært tøft for dem. Likevel kommer jeg til å klatre igjen, sier han.