Lekdommere i domstolene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Lekdommerutvalget har levert sin innstilling til justisministeren. Det skjedde uten omfattende offentlighet, selv i et sommerpreget nyhetsbilde. En del av årsaken er åpenbart at forslagene er ganske tekniske. Det synes å ha vært en hovedbekymring for utvalget at kommunene slurver med å sjekke vandelen til jurymedlemmer og meddommere. Personer som har vært dømt til fengselsstraffer over tre måneder, skal ikke være valgbare til å gjøre dommertjeneste. Under denne grensa vil utvalget stille opp kriterier for forbrytelsens art, og vurdere tida som er gått siden lovbruddet ble begått.
  • Vi har ingen store innvendinger mot disse forslagene fra utvalget. Prinsipielt er det riktig at forbrytere som har sonet sin straff, også er ferdig med sin sak på alle andre samfunnsområder. Men samfunnet stiller krav til plettfri vandel på en rekke områder, og lekdommertjeneste er et område der kravet er rimelig.
  • Vi er mer skeptisk til at lekdommerutvalget utelukker folk over 70 år til dommertjeneste. Her har utvalget grepet ei aldersgrense fra arbeidslivet som det ikke gir mening å overføre til rettssalen. En frisk og villig pensjonist kan være et verdifullt og innsiktsfullt medlem av en domstol eller en jury. Dette forslaget fra utvalget bør avvises. Forslaget er også i strid med en annen tendens i dag som går ut på at folk som kan, også bør fortsette å arbeide ut over den formelle pensjonsalderen.
  • Lekdommerutvalgets innstilling bekrefter funnene i Dagbladets artikkelserie om juryen og dens plass i domstolene, om at eldre og høytlønte er overrepresentert. Det er ikke sikkert det er et så stort problem at det krever omfattende tiltak. Vi føler oss sikre på at flertallet av jurymedlemmene gjør en samvittighetsfull jobb, og er seg sitt ansvar og sine plikter bevisst.
  • Vi har ikke noe imot at det gjennomføres reformer som tar sikte på å styrke juryen og dens plass i domstolen. Utvalget prøver å finne løsninger på noe av den kritikken som er fremmet mot ordningen. Men en del av kritikken er et fordekt angrep på selve ordningen, og bør derfor avvises.