Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lekeplasser dekket av miljøgift

Fant forbudte miljøgifter i gummidekker på lekeplasser. Naturvernforbundet og Forbrukerrådet ber om forbud.

UTELEK PÅ PLAST: Lekeplasser anlagt på plast- og gummiunderlag er blitt vanlig. Nå viser en undersøkelse at leke-eldoradoene kan ha uønskede bivirkninger. Foto: Therese Doksheim
UTELEK PÅ PLAST: Lekeplasser anlagt på plast- og gummiunderlag er blitt vanlig. Nå viser en undersøkelse at leke-eldoradoene kan ha uønskede bivirkninger. Foto: Therese Doksheim Vis mer

Du har kanskje lagt merke til det: Utendørs lekeplasser i vår tid er ikke anlagt på gress, stein, sand eller jord. Den oppvoksende generasjon suser rundt på et mykt dekke av gummi og plast, dekorert med fargerike spiraler eller andre gøyale mønstre.

Utbredt

Nøyaktig hvor mange kvadratkilometer med plast og gummi som dekker norske lekeplasser, er det ingen som vet. Tidsskriftet Natur & Miljø har beregnet at idrettsanlegg og barnehager inneholder 8370 plastdekker, det vil si svimlende 13 800 000 m².

Da er ikke skoler eller lekeplasser utenfor barnehager regnet med.

MODERNE SKOLEGÅRD: Brynseng skole i Oslo ligger tett på naturområdene i Svartdalsparken, men har store områder med plast- og gummidekke. Foto: Utdanningsdirektoratet.no
MODERNE SKOLEGÅRD: Brynseng skole i Oslo ligger tett på naturområdene i Svartdalsparken, men har store områder med plast- og gummidekke. Foto: Utdanningsdirektoratet.no Vis mer

Sammenlagt kan de kjente lekeplassunderlagene utgjøre en løpebane i én meters bredde fra Oslo til Vladivostok, hevder Natur & Miljø. I tillegg vil det være nok plast og gummigranulat til å utstyre den russiske byen med fotballbaner, lekeplasser, løkker og ballbinger.

Hensikten med de fargerike falldekkene er at alle barn, uansett funksjonsnivå skal ha tilgang til lekeapparatene, og at de ikke skal skade seg, hvis de faller fra klatrestativet eller huska.

Naturvernforbundet mener de gode hensiktene er blitt et paradoks:

De plast- og gummibelagte lekeområdene inneholder gifter som kan skade både miljøet og helsa til barna, hevder de.

Giftigere enn antatt

De fargesprakende overflatene består som regel av en blanding av plast og oppmalte, gamle bildekk, såkalte gummigranulater.

Miljøproblemene som følge av spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner har fått stor oppmerksomhet de siste åra. EU vurderer et forbud mot bruk av gummigranulat i kunstgressbaner innen 2022.

Men lekeplassene har stort sett fått ligge i fred.

I 2011 konkluderte Folkehelseinstituttet i en rapport til Miljødirektoratet med at selv om plast- og gummidekkene kunne inneholde helseskadelige stoffer, så var «eksponeringen for barn som leker på mattene så lav at den ikke utgjør noen helsefare.»

Samtidig understreket forfatterne av rapporten mangelen på kunnskap rundt helsefaren og anbefalte å velge noe annet enn gummigranulat når underlagene skulle skiftes ut.

FOR BYBARN: Særlig i større byer har lekeplasser med fargerikt gummidekke dukket opp de siste åra. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FOR BYBARN: Særlig i større byer har lekeplasser med fargerikt gummidekke dukket opp de siste åra. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Nå viser en undersøkelse som Naturvernforbundet og Forbrukerrådet har gjort sammen med Norsk institutt for luftforskning at plastdekkene i barnehager og lekeplasser inneholder flere miljøgifter enn tidligere antatt.

I prøver fra barnehager og lekeplasser sju steder på Østlandet er det funnet over 110 kjemiske forbindelser utover selve plast- og gummimaterialet.

Det dreier seg om miljøgifter som klorparafiner, tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere. Det er første gang klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere er funnet i slike fallunderlag i Norge.

Miljøgiftene har til felles at de lagres i kroppen og på sikt kan påvirke reproduksjon, nervesystem, immunforsvar, stoffskifte, gi hormonforstyrrelser og være kreftframkallende, ifølge Miljødirektoratet. I Naturvernforbundets undersøkelse ble det også påvist flere stoffer som kan gi kraftige kontaktallergier og astma.

Farlig avfall

11. juni sendte Naturvernforbundet brev til Folkehelseinstituttet og regjeringen med informasjon om resultatene av undersøkelsen og krav om oppfølging. De ønsker blant annet forskning på sammenhengen mellom helse og høy eksponering for ulike plasttyper på barn.

- Vi er bekymret over at føre-var-prinsippet er satt til side når man vet hvor sårbare barn er for miljøgifter, sier fagrådgiver for miljøvennlig forbruk, Janne Gillgren i Naturvernforbundet.

FORVENTER OPPFØLGING: Janne Gillgren, fagrådgiver i Naturvernforbundet. FOTO: Naturvernforbundet.
FORVENTER OPPFØLGING: Janne Gillgren, fagrådgiver i Naturvernforbundet. FOTO: Naturvernforbundet. Vis mer

- Bruk av miljøgifter er regulert av staten, men selv om mange produkter rundt oss alene inneholder verdier som er under grensa for hva som er lovlig, blir den totale mengden barna våre utsettes for urovekkende stor. Fordi miljøgifter ikke brytes ned, men blir lagret i kroppen og kan overføres til neste generasjon, vet vi svært lite om hva som skjer over tid når barn utsettes for en så kraftig cocktail som det kan være snakk om her, sier Gillgren.

- Noen steder er innholdet av såkalte klorparafiner så høyt, at gummidekkene etter myndighetenes egne retningslinjer vil kategoriseres som farlig avfall hvis de skiftes ut, sier Gillgren.

Burde forbys

Det er særlig innholdet av klorparafiner i lekedekkene som overrasker og bekymrer Naturvernforbundet og Forbrukerrådet.

- Det er allerede forbudt å produsere, importere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner (SCCP) i Norge. Det er med god grunn for dette er en miljøgift som brytes langsomt ned og som er både helse- og miljøskadelig, sier Gunstein Instefjord, fungerende forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet.

BEKYMRET: Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet ble overrasket og svært bekymret over resultatene av undersøkelsene de gjorde på lekeplasser sammen med Naturvernforbundet. Foto: Forbrukerrådet
BEKYMRET: Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet ble overrasket og svært bekymret over resultatene av undersøkelsene de gjorde på lekeplasser sammen med Naturvernforbundet. Foto: Forbrukerrådet Vis mer

- Hvorfor ber dere ikke myndighetene om et forbud etter dette funnet?

- Plast- og gummidekke med så høye nivåer som vi har avdekket, bør forbys. Vi forventer derfor klarere retningslinjer for både innhold og omfang for bruk av falldekke, sier Instefjord i Forbrukerrådet.

- I praksis ber vi om et forbud mot plastdekke i skoler, barnehager og på lekeplasser når vi krever at regelverket skal endres til at slikt dekke ikke skal benyttes, forklarer Gillgren i Naturvernforbundet.

- Dersom det skal åpnes for unntak, må man stille de strengeste miljøkrav, slik at barna ikke eksponeres for farlige miljøgifter, sier hun.

- Hvor stor risiko er det for at barna kommer i direkte kontakt med farlige stoffer under normal lek?

- Det frigjøres partikler som blir liggende løst. De fester seg ved berøring, så et barn kan lett få miljøgiftene i seg. Partikler frigjøres også ved avrenning. Vi har varmet opp biter, og det er kanskje ikke så store mengder som frigjøres på den måten, men igjen: Den totale mengden miljøgifter barna eksponeres for bekymrer oss, sier hun og påpeker at de anbefalte grenseverdiene for miljøgifter som oftest er satt for voksne.

Gillgren viser også til at gummiflatene preger langt mer av barnas uteområder enn det som opprinnelig var meningen:

- Mange steder ser vi en hodeløs bruk av plast- og gummi, hvor gummiasfalten er lagt i hele lekesonen, ikke bare i sikkerhetssonen. Alt som er naturlig er fjernet og erstattet med granulat.

KLATREMULIGHETER: Fra skolegården på Lambertseter skole i Oslo. Foto: Lambertseter skole / Oslo kommune
KLATREMULIGHETER: Fra skolegården på Lambertseter skole i Oslo. Foto: Lambertseter skole / Oslo kommune Vis mer

Vil vite mer

Seksjonsleder Hubert Dirven ved seksjon for toksikologi og risiko hos Folkehelseinstituttet (FHI) forteller at instituttet er svært interessert i å finne ut hvordan kjemikalier i gummigranulater påvirker helsa.

- Derfor søkte vi for ei tid tilbake om midler fra forskningsrådet til et prosjekt om opptak av kjemikalier fra gummigranulater på kunstgressbaner. Dette prosjektet kunne vært utvidet til fallunderlag. Dessverre fikk vi ikke penger og FHI har ingen midler til dette, men vi følger opp med nye søknader

Ifølge Dirven kan Naturvernforbundets undersøkelser åpne nye muligheter for kunnskap om gummigranulatene. FHI har nå bedt om å få oversendt underlagsmateriale fra screeningundersøkelsen.

- At man finner kjemikalier i fallunderlag fra resirkulerte dekk betyr ikke at barna blir eksponert for kjemikaliene, understreker Dirven og forklarer at for at kjemikaliene i så fall må overføres til luft som barna puster inn.

- Noen kjemikalier kan tas opp gjennom hud eller munnen, men vi mangler data om eksponering for barn. Hvis vi får analysedata fra Naturvernforbundet kan vi beregne eksponering og estimere helserisiko. Aller helst skulle vi hatt mulighet til å gjøre målinger i blod eller urin for å dobbeltsjekke dataene våre, sier Dirven.

VARSLET: Statssekretær Maren Hersleth Holsen sier at Klima- og miljødepartementet. FOTO: Bjørn H. Stuedal
VARSLET: Statssekretær Maren Hersleth Holsen sier at Klima- og miljødepartementet. FOTO: Bjørn H. Stuedal Vis mer

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet bekrefter at brevet fra Naturvernforbundet er mottatt, og skriver i en e-post til Dagbladet at de vil se nærmere på funnene i undersøkelsen til Naturvernforbundet:

«Brevet peker på en rekke viktige problemstillinger, og er et innspill som vi vil ta med oss i det videre arbeid med mikroplast og kjemikalier.»

Heller søle enn høyde

I bydel Gamle Oslo, øst i hovedstaden, gjorde bydelsutvalget før jul i fjor et vedtak de håper flere vil bli inspirert av: Barnehager som utbedres, oppgraderes eller bygges i bydelen, skal være fri for mikroplast.

- Vi vil gjerne gå foran som et godt eksempel når det gjelder å bevare biologisk mangfold og ikke spre miljøgifter eller bidra til noe som er potensielt helseskadelig for ungene våre, sier Tuva Løkse som representerer Miljøpartiet de grønne i bydelsutvalget i Gamle Oslo.

- Vi tror at naturlige omgivelser er en verdi i seg selv og synes at barn bør ha søle, sand, pinner og meitemark i omgivelsene sine. Barn går glipp av noe viktig når de ikke får tilgang til natur, sier Løkse.

GÅR FOR NATUR: Tuva Løkse (MDG) er stolt av at bydelsutvalget i Gamle Oslo har vedtatt at ingen framtidige barnehager skal ha lekeplass med plastdekke. Foto: Privat
GÅR FOR NATUR: Tuva Løkse (MDG) er stolt av at bydelsutvalget i Gamle Oslo har vedtatt at ingen framtidige barnehager skal ha lekeplass med plastdekke. Foto: Privat Vis mer

- Hva med sikkerheten?

- Det finnes måter å gjøre det på: Man kan bruke kork, oppmalt bark eller sand, men hvordan lekeapparatene utformes har også betydning. Kanskje det er kreativiteten til de som utformer lekeplassene det står på, kanskje trenger man ikke så høye lekeapparater for å ha det gøy, sier Løkse.

Bark bedre

Jan Heyerdahl har jobbet med lekeplasser siden slutten av nittitallet og hatt eget kontrollselskap siden 2004. Han er ikke overrasket over at Naturvernforbundet nå har funnet miljøgifter i falldekkene.

- Miljøgifter er dokumentert for mange år tilbake og er en logisk ingrediens når en vet hva dekkene produseres av.

Heyerdahl, som er daglig leder i Lekeplasskontrollen AS, opplever at gummidekker blir valgt fordi de er praktiske når lekeområdene også besøkes av andre etter skole- og barnehagedagens slutt. Vedlikehold, økonomi og løsmasser som fryser til og blir uegnede om vinteren, er også viktige faktorer.

- Når ansatte må rydde etter toalettbesøkene til hunder og katter og plukke glasskår og sprøyter daglig, så sier det seg selv at plast - og gummidekkene har en fordel i forhold til løsmasser som lettere skjuler farlige gjenstander. Barn med sand på klær og sko sliter dessuten på lekeapparatene. Når ungene ikke drar med seg sand og støv inn, er det også lettere å holde innemiljøet rent.

Heyerdahl mener likevel at planleggere og eiere bør vurdere andre løsninger enn plast og gummi på lekeplasser.

- Hvis hensikten er å forebygge skader, er det lurt å vurdere noe annet enn fast dekke. Kunstige underlag har vist seg å gi belastningsskader, og beinbrudd har forekommet flere steder på grunn av høy friksjon. Og hva hadde du selv foretrukket hvis du skulle være så uheldig å falle ukontrollert, med hodet først fra toppen av et lekestativ, eller bremse ei stor felleshuske i fart? Kompakt høyfriksjons gummi, eller et 30-40 centimeter tjukt lag med grov furubark eller kutterflis?

Portugisisk løsning

Oslo kommune Omsorgsbygg bygger 4 -7 nye barnehager årlig, i tillegg til å oppgradere eller rehabilitere 12 - 20 lekeplasser/utearealer i eksisterende barnehager.

Administrerende direktør Lars Henrik Bøhler opplyser at valg av støtdemping varierer, avhengig av belastning på utearealet. Barnehager i tettbygde strøk har ofte en høyere andel gummiasfalt enn de som ligger i åpne deler av byen.

MILJØVENNLIG TEST: Askeveien barnehage i Oslo har som den første i landet fått korkbelegg under sklia. Foto: Omsorgsbygg
MILJØVENNLIG TEST: Askeveien barnehage i Oslo har som den første i landet fått korkbelegg under sklia. Foto: Omsorgsbygg Vis mer

- I tillegg til gummiasfalt finnes det organiske fallunderlag som bark, flis eller fallsand. Utfordringen med organiske fallunderlag er at det kan være vanskelig å oppdage gjenstander som kan skade barna. Dessuten kan det danne seg soppvekst og snegler. I tillegg er driftskostnadene høyere enn for gummiasfalt, sier Bøhler.

Denne uka kunne Bøhler og Omsorgsbygg ferdigstille landets første barnehage med 100 prosent korkunderlag som falldemping. Korken er fra eiketrær i Portugal og tilfredsstiller både sikkerhetsforskrifter for lekeplassutstyr og kravene om universell utforming.

- Hva vet dere om fordeler og ulemper ved korkbelegg sammenliknet med gummi?

- Begge ivaretar sikkerhet og universell utforming, men på miljø tror vi at kork er klart bedre. Kork er dessuten bedre på overvannshåndtering. Det antas at levetida på kork er noe lavere en gummiasfalt, men korkbelegget i Askeveien barnehage gir oss egen erfaring på dette, sier Bøhler, som har tatt initiativ til et forskningsprosjekt sammen med Sintef om alternativer til gummidekke.

- Vi ønsker å utfordre leverandører av fallunderlag til å utvikle mer miljøvennlige produkter som ivaretar både universell utforming, sikkerhet til fallunderlag og miljøhensyn og driftskostnader, sier Bøhler.

Han mener det trengs mer kunnskap, også om de naturlige alternativene til gummiasfalt.

- Korken i seg selv brytes ned i naturen, men det er ikke dokumentert hvilken innvirkning bindemidlet har på miljøet. Det er noe vi tror forskning vil gi svar på.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!