Leker ikke krig

Teknisk avanserte TV-spill, som PlayStation, kan brukes i produksjon av avanserte raketter. Det samme gjelder digitale kameraer. Muren mellom sivil og militær teknologi er i ferd med å slå sprekker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iraks president, Saddam Hussein, kjøpte nylig 1400 PlayStation2 i amerikanske leketøysbutikker. Produsenten, japanske Sony, advarte da om at den avanserte spillemaskinen faktisk kunne brukes i våpenproduksjon.

Avanserte teknologi

- Jeg kjenner ikke til Saddam Husseins innkjøp i USA, men generelt er det riktig at den avanserte teknologien i dagens spillemaskiner kan brukes i produksjon av raketter. Denne teknologien er faktisk på mange måter helt på høyde med den militæret selv bruker, sier direktør Nils Holme ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagbladet.

I disse dager sitter millioner av barn verden over og prøver ut nye maskiner og spill de har fått i julegaver.

De aner ingenting om at krigsspillene de fryder seg over kan bli til virkelighet, ved hjelp av deler fra maskinene de så ivrige trykker og trykker på.

- Styrer raketten

- Bildene er i dag svært gode. Maskinene har stor datakraft og en imponerende evne til billedbehandling. Det betyr igjen at de har stor regnekapasitet. Det er på ingen måte utenkelig at nettopp disse delene av spillemaskinene kan settes i arbeid i en rakett, sier direktør Holme.

- Hvordan kan digitale kameraer brukes i en rakett?

- Rakettene har ulike typer styringssystemer hvor det benyttes forhåndsprogrammerte kameraer og kart. Deler av dagens moderne kameraer kan brukes i slike styringssystemer, sier Holme.

Men raketter som bruker dagens leketøyteknologi kan ikke bli så robuste eller så treffsikre som de rakettene vestlige land allerede har i dag. De vil bli langt mer sårbare, og de vil ikke kunne treffe sine mål med samme presisjon som de militære rakettene.

Militær frykt

- Land i for eksempel Nato legger ekstremt stor vekt på at rakettene er pålitelige, at de virkelig treffer de mål de skytes imot. Men en annenklasses eller tredjeklasses rakett er også meget farlig, og ikke minst, den er svært vanskelig å beskytte seg imot, sier Holme.

Modernisering av samfunnet generelt har økt frykten for at fanatiske statsledere eller terroristgrupper skal skaffe seg avanserte våpen. Kjemiske våpen kan for eksempel lett framstilles av varer som finnes tilgjengelig på markeder verden over.

Nå går bekymringen et skritt videre, til rakettene, som kan bære stridshoder med både kjemiske, biologiske eller kjernefysiske ladninger.

- Det er et alvorlig problem at elektroniske forbruksvarer som også er tilgjengelig for alle, kan brukes til våpenproduksjon. Denne nye teknologien, som jo blir bedre og bedre, er samtidig ekstremt billig både å kjøpe og produsere, sier Holme.

<B>KRIGERNE LEKER: Norske soldater kan i fritida koble av med Playstation, men teknologien kan også brukes til å lage avanserte våpensystemer.