Leker med døden

For barna i Kosovo er ikke krigen over. Serbiske miner og ueksploderte NATO-bomber utgjør en voldsom dødsfare. Siden krigen sluttet er over 170 mennesker drept, de fleste barn og ungdom. 40 prosent skyldtes ueksploderte NATO-bomber.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Guttegjengen som lekte utenfor landsbyen Jahoc, trodde ikke at den lille gule boksen i enden av en liten fallskjerm var farlig.

Da en av dem tok den opp, begynte boksen å spy ut flammer. Så smalt det. Gutten som løftet boksen ble sprengt i filler. To andre døde og sju ble brakt til sykehus med store skader, skriver Washington Post.

Totalt slapp USA mer enn 1100 klasebomber av typen CBU-87 i løpet av den 79 dager lange krigen. I tillegg brukte britene store menger klasebomber.

I hver «klase» er det 202 småbomber som slippes ut av hylsteret, daler ned med fallskjermer, for så - ifølge oppskriften - å eksplodere når de treffer bakken.

Dødelige leker

Det er imidlertid ikke alle som eksploderer. Det amerikanske forsvarsdepartementet mener feilprosenten er på fem prosent. Andre kilder anslår feilprosenten til 30.

Organisasjonen Human Rights Watch anslår at 11000 ueksploderte bomber ligger strødd utover store områder i Kosovo, bomber som kan gå i lufta ved den minste berøring.

Småbombene ser ut som brusbokser og kan lett forveksles med leketøy.

Barn og ungdom er de mest utsatte, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som anslår at 170 mennesker ble sprengt i hjel i de fire første ukene etter krigens slutt 12. juni. Over to tredjedeler var barn og unge under 24 år. 30 prosent var barn under 14 år.

40 prosent ble drept av ueksploderte bomber.

I faresonen

FNs mineryddere i Kosovo frykter at mange flere kommer til å dø.

- Nær sagt alle mennesker i Kosovo er i faresonen, fordi de er ikke klar over farene ved landminer og ueksploderte bomber, sier Wolfgang Hirsch ved FNs kontor i Pristina.

Stor spredning

Vanligvis skal klasebomber slippes fra relativ lav høyde. NATO-flyene i Kosovo turte ikke å fly lavt og slapp bombene fra høyder opp mot 9000 meter. Det betyr at småbombene har blitt spredt over et område på tretten kvadratkilometer.

- For oss som rydder Kosovo for bomber, gjør dette oppgaven svært vanskelig. Selv om vi får nøyaktige koordinater fra NATO over hvor bombene ble sluppet, hjelper det lite siden småbombene er spredt over så store områder, sier Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

I nær framtid vil organisasjonen sende ytterligere 100 mineryddere for å rydde serbernes miner og NATOs bomber.