Leker vi krig?

Norske fly flyr bombelast over Afghanistanog gjør Norge til et terrormål. Den risikoen snakker politikerne lite om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA FORSVARSMINISTER Kristin Krohn Devold fikk gjennomgå i forsvarskomiteen i Stortinget torsdag, benyttet hun anledningen til å minne komiteen om at norske jagerbombeflygere nå har fløyet mer enn 100 tokt i den pågående krigen i Afghanistan. Foreløpig uten å slippe noen bomber. Tidligere har norske kommandosoldater, under stort hemmelighold, deltatt i krigshandlinger i det USA-ledete felttoget i Afghanistan. Forsvarsministeren understreket at de norske soldatene ikke frilanser i krigen, men har den fulle støtte fra regjeringen og det store flertall i Stortinget. Norge er altså et land i krig, slik Høyres representant i forsvarskomiteen, Bjørn Hernæs, benyttet anledningen til å understreke.

Det verken Hernæs, forsvarsministeren eller noen av de andre komitémedlemmene sa noe særlig om ved denne anledningen, er den risikoen krigføringen utsetter landets befolkning for. Etter terrorangrepene mot USA i fjor ble vurderingen av terrortrusselen mot Norge oppgradert fra «lav» til «moderat». Faren er økt etter at vi begynte å fly bomber over Afghanistan.

TORSDAG offentliggjorde Dagsavisen en undersøkelse der 79 prosent av utvalget på 1600 svarte nei på spørsmålet om de er engstelige for terrorhandlinger i Norge. Den norske befolkningen befinner seg altså ikke i alarmtilstand, selv etter å ha sett tvillingtårnene på Manhattan rase i grus over 2800 mennesker og at 800 teatergjengere i Moskva ble tatt som gisler av selvmordsterrorister fra Tsjetsjenia. 120 døde da Putins spesialstyrker kom dem til unnsetning.

Følelsen «det kan ikke hende her» preger fremdeles både de fleste politikere og størstedelen av befolkningen. Og så har vi jo investert rundt 500 millioner kroner i terrorberedskapen siden 11. september i fjor.

THORBJØRN JAGLAND minnet Arbeiderpartiets landsmøte om trusselen da han i sin avskjedstale sa at «vi må forstå at terroren rykker stadig nærmere innpå oss». «Sårbarhetsutvalget», som ble ledet av Kåre Willoch, trakk fram terrorfaren da det i juli 2000 avga sin innstilling. «...vårt engasjement i ulike deler av verden kan føre til at vi blir trukket inn i konflikter, enten som direkte mål eller som en arena for aksjoner,» skrev utvalget der.

Stortinget debatterte meldingen i uka som gikk, og vedtok en rekke organisatoriske samordningstiltak i grenselandet mellom Justis- og Forsvarsdepartementet, men opprettet ikke det Sikkerhetsdepartementet med en egen statsråd som var Willoch-utvalgets kongstanke. Kåre Willoch tror likevel at departementet vil komme, men først etter at Norge er blitt rystet av en terrorhandling. President George W. Bush utnevnte i fjor først en egen spesialrådgiver med koordineringsansvar for den nasjonale sikkerheten. Nå skaffer han seg et eget departement.

JAGLAND er unntaket som bekrefter regelen om at politikerne ikke har tatt Willoch-utvalgets advarsel om faren for terroranslag på fullt alvor. Heller ikke etter at den aktive norske krigføringen helt klart har økt risikoen for gjengjeldelse mot mål i Norge, mot utenriksstasjoner og norsk eiendom i utlandet, og mot de aktive styrkene i krigssonen.

Det er vanskelig å slå sikkert fast hvor stor risikoen er for at al-Qaida-terrorister skal slå til mot Norge. Men analysene finnes. De er utarbeidet av etterretningsorganer og sikkerhetsstaber, og de er hemmeligstemplet. Nesten-tausheten omkring risikoen for terroranslag mot Norge som gjengjeldelse for vår krigføring, står i skarp kontrast til advarslene som amerikanske sikkerhetsorganer og politikere stadig sender ut. Norske politikere, fra statsminister Kjell Magne Bondevik og nedover, har valgt en annen strategi. De holder advarslene mest for seg selv. Den relative roen i den norske befolkningen minner om den falske tryggheten i den amerikanske befolkningen før Mohammed Atta og hans medsammensvorne styrtet passasjerflyene inn i World Trade Center. President Bush erklærte terroristene krig istedenfor å sende politistyrker i hælene på dem. Der er vi nå. I krig.

NORGE er et betydelig terrormål. Vi har våre verdifulle og symbolmettede «tvillingtårn» i Nordsjøen. De store plattformene som produserer mer olje enn Kuwait, og store mengder gass til husholdninger og nøkkelindustri i Tyskland og Frankrike, er i virkeligheten nesten umulige å forsvare mot selvmordsterrorister. «Vi vet hvor vi er sårbare,» sa statsminister Kjell Magne Bondevik til denne avisa i desember i fjor under et besøk i Washington og forsikret at tiltak var satt i verk. De er ikke blitt færre siden da, og det er å håpe at de viser seg tilstrekkelige om noen forsøker å kjøre en hurtiggående båt full av sprengstoff inn mellom beina på Troll-plattformen eller på Statfjord A.

Skulle tiltakene vise seg utilstrekkelige til å avverge en slik katastrofe, vil Kåre Willoch ha sine ord i behold om at de 500 millionene som til nå er brukt på beredskapen, er svært lite i forhold til tapte liv, økokatastrofe og enorme, direkte økonomiske konsekvenser ved et terroranslag som lykkes.

Det er ingen lek å være deltaker i en krig uten klare fronter, og som føres med alle midler.