Leketøy og sutteklut

Hva er det med badevakten Pamela Anderson, dette populære samtaleemne? Det kan virke dumt å lure på hva Pamela Anderson har, som vi andre mangler. Svaret er innlysende. Pamela er uvanlig åpen og fordomsfri. Ikke sant?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen annen forklaring finnes knapt på at hun etter bare fire dagers bekjentskap gikk hen og giftet seg med en rottweiler. Rottweileren, i skikkelse av trommeslageren Tommy Lee, strente ganske enkelt over gulvet nyttårsaften 1994, slikket Pamela i fjeset, og så var det gjort. Ikke mange andre ville vært så tillitsfull overfor et vilt fremmed dyr. Tvert i mot - hemmet og innelåst som vi er i våre egne sperringer, ville vi hvint «iiik» og umiddelbart meldt oss på et hundeskrekkurs i kennelklubben.

Så blir vi heller ikke forsidestoff. Ingen kulturskribenter i den internasjonale pressen skriver seriøse artikler, der de spekulerer over hvilken mystisk «x-faktor» det er som gjør oss så uimotståelige.

Hadde vi vært så naive å trykke opp digre plakater av oss selv, enn si fått produsert pappfigurer av våre framtoninger iført badedrakten fra i fjor, ville vi bare vakt allmen latter - ikke en gang en middels politiker ville reagert ved å klø seg på brystet og gurgle jungellyder.

Noe de altså gjør ved synet av den blonde «uber-babe» fra sanddynene i såpeoperaenes California. Fra London rapporteres at pappfigurer av Pamela med pistol og generøs utringing - PR-materiell for debutfilmen «Barb Wire» - forsvinner fra kinoer byen over.

De gjenfinnes ikke bare på gutterom, men utenfor snobbete herreklubber og for eksempel statsministerboligen. Så slapper John Major av med «Baywatch»-videoer etter en hard dags kamp mot kugalskapen?

I en usedvanlig tåkete kommentar fra Downing Street, hevdes det overfor Sunday Times at siden huset mottar tabloidaviser, fins det alltid en Pamela i lokalene, men så vidt vites ingen pappfigurer. Ha!

Opplagt til stede

Den sørlige delen av Pamela stammer fra Canada, den nordlige fra et uspesifisert operasjonsbord. Dermed er det ganske naturlig at handlingen i «Barb Wire» - en flopp og et kritikerslakt som bare kommer på video her til lands - sentrerer rundt kampen om et par kunstige kroppsdeler. Kontaktlinser, selvfølgelig. Disse er av vital betydning i science fiction-utgaven av en framtidig, amerikansk politistat og må reddes over grensen av en Pamela i minimalt korsett, stiletthæler - på motorsykkel og med maskingevær.

«Don't call me Babe», er Pamelas hovedreplikk, hvilket fikk en engelsk kritiker til å bemerke at det er uforståelig hvordan en dame som ustanselig dytter brystet opp i ansiktet på folk blir så nærtagende.

En annen påstår at Babe-replikken minner om Kevin Klines berømte «Don't call me stupid» fra «En fisk ved navn Wanda». Og en tredje skriver at brystpartiet utvilsomt har tilstedeværelse, stjernen ikke.

Pur natur

Det er her tampen begynner å brenne. Får du Pamela på besøk, er det sannsynlig at fronten entrer inngangsdøra et par dager før resten av henne. I mellomtida kan du filosofere over noen av Pambos mer minneverdige bidrag til økt livsglede og bedret menneskelig samkvem her i verden. Ingen andre enn Pamela, var det, som gjorde kvinner oppmerksomme på at kombinasjonen morgenkvalme, oppkast og lykke er fullt mulig. Vi trenger bare en hyrdestund, mens vi spyr. (Og kanskje en rottweiler av Tommy Lees kaliber, men man kan ikke få alt, heller.)

Bare Pamela kommer på å montere en huske over flygelet, som hun kan svinge seg naken i, mens skumringen setter inn og ektemannen klimprer under. Dette er opplagt smart. Hvorfor familierådgivere? La naturmetodene rå!

I erkjennelsen av at naturen iblant nærmest skriker etter hjelp, fikk Pamela utbedret sine fordeler noe, men ingen skal si at hun ikke framkaller urinstinktene hos folk. Da hun i fjor ankom Cannes for å markedsføre en ennå ikke påbegynt «Barb Wire», var nevnte front et øyeblikk skjult for den frammøtte presse bak en blomsteroppsats. Hvorpå et samlet apeberg ulte: «Flytt blomstene!» Et sted går grensen, selv for natur.

Vandrende erotikk?

Og nå står tampen i lys lue. Det spiller antakelig ingen rolle at Pamelas debutfilm er så dårlig at selv regissøren er ille berørt over den, eller at «Baywatch» egentlig ikke handler om noenting, eller at Pamela ikke ville vært i stand til å redde en badeand ut av stampen sin en gang - så lenge La Bomba har brystpartiet i orden.

Ifølge en åpenhjertig herremann i Sunday Times kan kulturskribentene spare seg de dypsindige analysene om «x-faktorer» i tilfellet Pam, for etter et slags «backlash» i puppeveien helt siden 60-tallet og gutteaktige Twiggy - her er de endelig tilbake i form av Rambo-Pambo - bronsebrunt struttende lik nystekte hveteboller.

Til magasinet Elle forteller enda en mannlig journalist hvor «vilt, seksuelt tiltrekkende» Pamela er. «På en pornografisk måte. Hun er vandrende erotica».

Dette er tross alt damen som en gang viste fram et polaroidbilde av kjærestens kjønnsorgan på amerikansk TV. Sånn sett krever en fordomsfri Pam også en relativt fordomsfri mann. De fleste menn vi kjenner ville på det sterkeste motsette seg slik form for offentlig bedømmelse. Mange norske menn vil til og med benekte at de overhodet finner Pamela interessant.

Leketøy og sutteklut

«Ikke Pamela», sa en bekjent her om dagen på direkte spørsmål og stirret på et punkt i veggen - «kanskje Anna Nicole Smith. Før, altså». «Nææhei, det er lenge siden puberteten», svarte flere andre. Og så har du de som sier at de kan forstå fascinasjonen, fantasien om Pamela, hun er selve beviset på at Barbie-dokka er oppe og går, det ultimate leketøy.

Pamela signaliserer at det fortsatt fins kvinner som ikke vil noe annet enn å huske naken over sin kjære i aftenrøden.

«På den måten er jeg litt av en apekatt», har damen faktisk selv sagt, og det pussige er at da noen av oss snakket om fenomenet her om dagen, så gled samtalen nærmest umerkelig over i betraktninger omkring sjimpansen Miff. Miff høstet anerkjennelse for sin foreløpig kontante avvisning av et påtvunget partnerskap med Julius nede i Kristiansand. Det er verre med Pamela. Hvor lenge kan du leve som sutteklut?

Om ikke mange årene vil hennes kirurgskapte fordeler ifølge ekspertisen ligne «et par appelsiner i sokker».

I åpenbar mangel av andre talenter, vil det være ute med Pam. Rottweileren Tommy Lee vil høyst sannsynlig gå rundt og slikke nye, solbrune pikefjes - som en levendegjørelse av den nylige medisinske tesen om at enkelte blir dummere av å suge smokk. Hvis da ikke Pamela har tatt til vettet, fjernet silikonen og egenhendig kastet ut Tommy.

Antakelig skal vi være glade for at hun ikke er død. Dør Pamela i morgen, tar det fem minutter, før hun har fått kultstatus som et mystisk fenomen med skjulte budskap til oss alle under badedrakten. Fem minutter til - og det henger en ny bimbo på veggene verden over.

Sånn er det bare.