FORVRENGT TIDROM: Illustrasjonen viser hvordan tidrommet tenkes å bli forvrengt av gravitasjonsbølger som skapes av et objekt med svært stor masse - i dette tilfellet et svart hull (oppe til venstre, sentrum av bølgene). Planeten og stjerna på bildet har mindre masse, men er likevel store nok til å lage betydelige «bulker» i tidrommet. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
FORVRENGT TIDROM: Illustrasjonen viser hvordan tidrommet tenkes å bli forvrengt av gravitasjonsbølger som skapes av et objekt med svært stor masse - i dette tilfellet et svart hull (oppe til venstre, sentrum av bølgene). Planeten og stjerna på bildet har mindre masse, men er likevel store nok til å lage betydelige «bulker» i tidrommet. Foto: Science Photo Library / NTB ScanpixVis mer

Lekkasje: - Gravitasjonsbølger trolig observert for første gang

Dersom dette stemmer, er det blant de største oppdagelsene de siste hundre åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Astrofysikere har i en årrekke vært på jakt etter håndfaste bevis på såkalte gravitasjonsbølger. Deres eksistens ble forutsatt av Albert Einstein allerede for over hundre år siden, men hittil har ingen kunnet bevise at de faktisk eksisterer.

Men dersom vi skal feste lit til lekkasjer fra Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO) - et amerikansk eksperiment hvis spesialoppgave er nettopp å påvise gravitasjonsbølger - er en kunngjøring av et funn trolig nær forestående, melder teknologibloggen Gizmodo.

«Mitt tidligere rykte om LIGO er bekreftet av uavhengige kilder. Følg med! Gravitasjonsbølger kan ha blitt oppdaget!! Spennende», tvitrer den profilerte amerikanske kosmologen Lawrence M. Krauss.

LIGO vil verken bekrefte eller avkrefte Krauss' opplysninger, og svarer Gizmodo på standardvis.

- Vi analyserer data og vil bringe nytt når vi er klare, svarer Alan Wenstein, leder for LIGO-gruppa ved California Institute of Technology.

- Veldig stort Den norske kosmologen og astrofysikkprofessoren Per Barth Lilje følger nøye med på framdriften i forskningen på gravitasjonsbølger. Han synes de ubekreftede meldingene fra USA er svært spennende.


- Dersom dette viser seg å stemme, er det en veldig stor oppdagelse. Det vil ha følger for hele beskrivelsen av hva gravitasjon faktisk er - at den ikke er en egentlig kraft, men krumning av tidrommet, sier han til Dagbladet.

Dette krever en forklaring. Vitenskapen har i uminnelige tider visst at gravitasjon/tyngdekraft fins, men nøyaktig hva den er, har vært uklart. Isaac Newton, som formulerte loven om gravitasjon i 1687, kunne heller ikke gi noe svar, ut over at gjenstander tiltrekkes av hverandre på grunn av den.

Einstein definerer i sin generelle relativitetsteori fra 1915 gravitasjon som krumninger i det såkalte tidrommet.

Fire dimensjoner Til vanlig definerer vi vår virkelighet ut fra tre dimensjoner - høyde, bredde og dybde. Kosmologer føyer gjerne tid til disse som en fjerde dimensjon - derav tidrom (også kalt romtid), som ofte visualiseres som et rutenett.

Ifølge Einstein vil tidrommet krumme seg rundt gjenstander med svært stor masse, som planeter, stjerner og svarte hull. Det fører til større og mindre forvrengninger av så vel tida som rommet.

Slik forvrengning i praksis ses f.eks. i filmen «Interstellar», som delvis foregår rundt og i et svart hull, og der stor nærhet til hullet forårsaker at tida om bord i romskipene går langt saktere enn på jorda.


- Dersom veldig store ting, som to svarte hull, kolliderer, dannes endringer i tidrommet, og de sprer seg utover i tidrommet som bølger på havet, forklarer Lilje.

Disse bølgene antas å forplante seg med lysets hastighet gjennom universet i et konsentrisk mønster - som når man slipper en småstein ned i en vannpytt.

Svært små endringer Kosmologen understreker at gravitasjonsbølgene som eventuelt er observerbare fra jorda, fører til svært små endringer, som bare de aller mest følsomme måleinstrumentene kan fange opp.

- Vi snakker om en så liten skala som at avstanden mellom to gjenstander endres med brøkdelen av bredden av et atom. Vi snakker ikke om tidsforskyvninger à la «Interstellar», sier han.

Lilje forklarer at LIGO-observatoriene er konstruert for å måle avstanden mellom to lange streker som står vinkelrett på hverandre i to 4 km lange rør. Ved hjelp av laser og speil kan man måle dersom den ene streken strekkes mens den andre presses sammen - tegn på at en gravitasjonsbølge har passert.

- Vi har også planlagt et stort eksperiment i rommet etter 2030, forteller kosmologen, som er utsending til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Forventet oppdagelse Mens Lilje er svært oppglødd over ryktene fra LIGO, er han heller ikke helt overrasket. Han og flere andre tror en påvisning av gravitasjonsbølger faktisk er nær forestående.

GIGANTPROSJEKT: LIGO-prosjektet består bl.a. av 4 km lange rør som er plassert vinkelrett på hverandre. Forskerne prøver ved hjelp av laser og speil å finne avvik i lengden på to streker som er plassert i rørene. Et bekreftet avvik anses som en bekreftelse på at gravitasjonsbølger fins. Her fra byggingen. Foto: Tracy Montauk / Tri-City Herald / AP / NTB Scanpix
GIGANTPROSJEKT: LIGO-prosjektet består bl.a. av 4 km lange rør som er plassert vinkelrett på hverandre. Forskerne prøver ved hjelp av laser og speil å finne avvik i lengden på to streker som er plassert i rørene. Et bekreftet avvik anses som en bekreftelse på at gravitasjonsbølger fins. Her fra byggingen. Foto: Tracy Montauk / Tri-City Herald / AP / NTB Scanpix Vis mer

- LIGO burde se dem, understreker han.

Den amerikanske kosmologen Robert McNees har allerede spådd én stor oppdagelse i år - at gravitasjonsbølger vil bli påvist av LIGO. Han er derimot ikke videre begeistret over at kollega Krauss sprer rykter i sosiale medier.

- Jeg synes fysikkrykter på Twitter i beste fall er teit, i verste fall dårlig for vitenskapen, tvitrer han.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram