Lekne læredikt

Det er sytten år siden Rustes forrige diktbok. Nå er han tilbake med en levende diktbok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg husker en person som, på spørsmål om hvilket stjernetegn han var født i, alltid svarte «måken». Arne Ruste har nå diktet oss en ny dyrekrets, med rødstrupen, ørreten, elgen og ni til. Samt en mumie.

Det er sytten år siden Rustes forrige diktbok. Like lange opphold hadde poeter som Gunvor Hofmo (sykdom), Rolf Jacobsen (nazisme) og Alf Larsen (antroposofi). I likhet med Ruste (forlags- og formidlingsarbeid) kom de alle sterkt tilbake.

Lyrikk tilhører tradisjonelt skjønnlitteraturen, men det episke diktet finner vi stort sett bare i sanglyrikken, og moderne lyrikk er sjelden fiksjon. Få store lyrikere har skrevet store romaner (selv om mange har prøvd). Når poeter ikke har skrevet dikt, har de skrevet sakprosa. Formuleringer i Stein Mehrens dikt går ord for ord igjen i hans essays.

Bjørneboesk om skjæra

Essayistiske innslag er ikke fremmed i den sjangeren Ruste har valgt for sin mytologisering av hverdagsdyr som pinnsvinet, meitemarken og beveren: lærediktet. Med Bertolt Brecht som en mester, og med Georg Johannesen og Jens Bjørneboe som hans viktigste elever på norsk. I «Skjære» svinger Ruste seg mot bjørneboeske høyder («Om steder på jorden og mat jeg liker»):

(...) På bunnen

av en søppelkurv i Universitetshagen,

Kongelige Fredriks, Oslo,

så jeg skjæra i modig manøver

fiske opp et halvspist skolebrød;

på motorveiens høyre skulder

våge livet for et karamellpapir

i mellomrommet mellom bilene

- ettusenogén, ettusenogto, ettusenogtre -

i etthundreogtjue. Og på taket

av Norges bank, hva som der

måtte finnes å hente, annet enn

en viss oversikt, i konkurranse

med en utstøtt kråke og skvadroner

av freidige duer. (...)

Firfisle-rapp

Hva som gjør «Indre krets» til en levende (og ikke bare en flink) bok, er Rustes evne til å la det enkelte dyr komme til uttrykk i språklig tempo og frasering. «Firfisle» går som en rapp, med firfislens kroppsspråk i språket: «Firfisle, / pileren raslefot / steinhjerte, rappfot. / Ristning på stein, / urrelieff, / hieroglyf, avtrykk, / fossil, / skråttstilt forbinding mellom / lever og hjerte i mitt urlegeme (...)»

Informasjon samlet inn gjennom mer enn femti års erfaringer fra skog og mark, bar og bibliotek, smeltes sammen til tverrfaglige (o-faglige) dyresanger i en tilgjengelig og velkomponert diktbok. Kanskje også Rustes erfaringer som profesjonell litteraturformidler kan komme boka til nytte. Den har nok av tekster som kunne gjøre noe med undervisningen i de fagområder diktene slynger seg gjennom.