ØDELEGGER VEGETASJONEN: Under et lemeår spiser de små gnagerne ned så mye av vegetasjonen at det synes på satelittbilder. Foto: Oddmund Lunde
ØDELEGGER VEGETASJONEN: Under et lemeår spiser de små gnagerne ned så mye av vegetasjonen at det synes på satelittbilder. Foto: Oddmund LundeVis mer

Lemenåret er avblåst

De hissige gnagerne døde i fleng etter vinteren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I fjor krydde det av små hissige lemen, og eksperter advarte mot harepest i bekker og vann på fjellet. Frem til nylig så det ut som den det skulle bli et nytt superår for den lille gnageren, men nå er lemenåret avblåst.

- Ja, det så ut som det kunne bli mye lemen også år ettersom det ble observert mye aktivitet frem til vinterferien. Det er ikke unaturlig at vi ser et sammenbrudd av bestanden på våren, slik som vi gjorde i år, sier Per Gustav Thingstad.

Han forklarer at det som regel er flere årsaker til at en lemenbestand bryter sammen på denne måten rett etter et lemenår. Når bestanden vokser seg stor beiter de ned såpass store områder at det til slutt ikke er nok næring igjen.

- Når det er mye lemen sprer sykdommer seg lettere, og dyrene blir sykere enn vanlig nettopp på grunn av næringsmangel. Da dør de rett og slett i fleng, sier Thingstad.

Ses på satelittbilder De tre forskerne Hans Tømmervik, Johan Olofsson og Terry Callaghan beskriver i en studie publisert i Nature Climate Change hvordan store bestander av lemen og mus kan påvirke vegetasjonen i et område.

Etter et lemenår kan lemen spise og ødelegge 20-100 prosent av vegetasjonen innenfor et begrenset område. Gnagerne jobber iherdig under snøen om vinteren, og det er først på våren, når snøen smelter, at ødeleggelsene blir synlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ja, faktisk! Så mye spiser og roter de til i vegetasjonen, at det er synlig på satellittbilder med middels til liten romlig oppløsning, sier seniorforsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin avdeling på Framsenteret i Tromsø til forskning.no.

Thingstad er ikke overrasket over funnene.

HISSIGPROPP: En liten hissig lemen freser mot fotografen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
HISSIGPROPP: En liten hissig lemen freser mot fotografen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer

- Du kan tydelig se effekten på vegetasjonen når det har vært lemenår. I tillegg sammenfaller lemenår også ofte med store bestander av andre smågnagere, sier han.

Harepesten nesten borte I fjor ble rekordmange smittet av harepest. De fleste fikk sykdommen etter å ha drukket vann fra bekker eller stillestående vann på fjellet. Mye harepest er som regel knyttet til perioder med døde dyr i marka.

- Akkurat nå er det en del døde dyr i marka, men vårflommen vil renske opp. Det er nok ingen grunn til å være redd for harepest i år, sier Thingstad.

Han forteller at grunnen til at sykdommer fra lemen ofte havner i vannet er at de små hissigproppene ikke lar seg stoppe av noen ting under sin vandring.

- De legger bare på svøm. Ofte ender det ille, og det er jo derfor vi ofte kan se døde lemen i vannkanten. Har dyret sykdommer kan de havne i vannet og smitte mennesker som drikker det. Dette gjelder spesielt stillestående vann, forklarer han.

LEMENÅR: En lemen har forvillet seg ut i skisporet. I fjor var det et såkalt lemenår. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
LEMENÅR: En lemen har forvillet seg ut i skisporet. I fjor var det et såkalt lemenår. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer