Lemlestes like ofte som før

Gerd Fleischer ikke fornøyd med jobben mot kjønnslemlestelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GAMBIA/OSLO (Dagbladet.no): Denne uka har Dagbladet.no avslørt at norske jenter kjønnslemlestes i utlandet. Vi har fortalt historien om de fire søstrene som ble sendt fra Oslo til Gambia høsten 2003. Siden har de bodd i landet uten mor og far. Det er uvisst hvor lenge de skal bli. Familiemedlemmer forteller at jentene er blitt kjønnslemlestet.

Dagbladet har også snakket med «Mariama» på 15 som forteller at hun og søsteren er blitt lemlestet. Faren har bodd 20 år i Norge.

- Utbredt

Organisasjonen Seif som jobber for å stoppe kjønnslemlestelse, har hatt en rekke saker med unge jenter som står i fare for å bli lemlestet. Sist i fjor medvirket de til å redde en 10 år gammel jente i Norge.

- Vårt inntrykk er at lemlesting blir praktisert i omtrent samme grad som for 5 - 10 år siden. Vi ser ikke de store endringene de siste årene, til tross for avsløringer, debatt og politisk arbeid, sier Seifs leder Gerd Fleischer til Dagbladet.

Seif mener tvert om foreldrene i Norge lemlester barna i stadig yngre alder, fordi små barn ikke kan sladre. Organisasjonen går inn for å innføre obligatoriske helsesjekker for alle barn for å stoppe lemlesting.

- Man argumenterer med at man må endre holdninger med dialog. Lykke til! Jeg tillatter meg å etterlyse resulatet av arbeidet. Hvor mange jenter skal vi ofre på dialogens alter? I hvor mange år? Ingen er imot dialog, men barna må beskyttes, sier Fleischer.

Reddet sin datter

I Oslo sitter en norsk-gambisk far som er fortvilet over at kvinnene i hans familie fortsatt lemlestes. Selv fikk han reddet sin datter, men han ble utsatt for sterkt press og måtte bruke harde virkemidler.

- Foreldre i Norge vet dette er forbudt, men de gjør det likevel, sier mannen, som forteller at mange norsk-gambiere ser på dem som ikke omskjærer døtrene sine som dårlige muslimer, til tross for at Koranen ikke sier noen om temaet. Han mener det er på tide at norske myndigheter sørger for at loven følges.

- Jeg mener helsemyndighetene må sjekke underlivet til alle jenter som har reist til Gambia før de reiser og når de kommer tilbake. De er norske, og sånn er det her. Vi bor ikke i Gambia lenger. Alle må følge reglene, avslutter mannen, som ikke vil stå fram i frykt for å bli utstøtt.

- Sender dem hit

Kvinneorganisasjonen Gamcotrap er de eneste som jobber mot kjønnslemlestelse i Gambia. De er ikke overrasket når de får høre om jentene fra Norge.

- Dette ser vi stadig vekk. De sender ungene sine på sommerferie på til Afrika for å få dem omskåret fordi det er forbudt landene de bor i. Senest i går kom en jente fra Storbritannia som faren ville omskjære. Vi fikk tips om saken, fikk arrangere et møte med faren og jenta ble reddet, sier Isatou Touray som er leder i organisasjonen.

- Fortsatt lemlestes rundt 80 prosent av alle gambiske kvinner. Mange dør hvert år, men det rapporteres ikke inn, så det finnes ingen statistikk på det, sier Touray. Hun og legeektemannen ser stadig barn blø ihjel.

Tilbake til fortiden

I Norge sendes hvert år en rekke barn tilbake til foreldrenes hjemland for å gå på skole og bo der, ofte uten mor og far.

- Dette er ikke uvanlig. De sender barna hjem delvis fordi man ikke vil at de skal glemme sitt opphav. Det er også en variant av en fostringspraksis man har i Gambia, en ordning der man oppdrar hverandres barn. Det å forvalte slektenes avkom er et familieanliggende, ikke bare et foreldreansvar. Hele slekten har rettigheter og plikter overfor barna. Man låner barn seg imellom, dels fordi de har bruk for dem til hjelp der de kommer og fordi det anses som en læring for barna. Dette har en klar funksjon når foreldre faller fra, sier sosialantropolog Tone Sommerfelt til Dagbladet.no. Hun har bodd tre år i Gambia og har gjort to feltarbeid i landet.

En norsk-gambier vi snakket med i Gambias største by Serrekunda, sier det samme. I løpet av en kort samtale ramser han opp naboer og kjente fra Norge med gambisk bakgrunn. Han forteller om barna deres som er sendt fra Norge til Gambia for å bo her i to, tre og fire år, mange uten mor og far. Han kommer i full fart på navnene på ikke mindre enn 20 norsk-gambiere som er i Gambia akkurat nå. Så tenker han seg om.

- Å nei, det er mange fler, massevis, sier mannen. Han bekrefter sosialantropologens syn. Svært mange gambiske foreldre gjør dette.

Årsaken til at barn sendes tilbake til foreldrenes hjemland er også økonomisk, legger Sommerfelt til.

- Storfamilien vil opprettholde det nære forholdet til slektinger i utlandet. Sendinger fra utlandet er en overlevelsesstrategi, sier Sommerfelt, som påpeker at det ikke er svært markerte skiller mellom land og by i Gambia i forhold til en del kulturelle praksiser.

<B>KRITISK:</B> Gerd Fleischer mener myndighetene har gjort for lite i kampen mot kjønnslemlestelse.