Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lena (12) drept i lekestativ

En plass vil alltid være ledig i sofaen hos Lisbeth og Svein Arild Tømmerås i Bodø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BODØ (Dagbladet): Datteren Lena (12) ble klemt i hjel da et lekeapparat knakk sammen i skole-gården etter skoletid. Til uka må produsenten og selgeren av lekestativet møte i Salten tingrett tiltalt for uaktsomt drap. I går gikk også riksadvokat Tor-Aksel Busch hardt ut mot Bodø kommune. For foreldreparet Lisbeth og Svein Arild Tømmerås vil det bli tøft når rettssaken kommer opp. Det har gått over 14 måneder siden ulykken. Det skal bli godt å få svar. Samtidig gruer de seg.

-  Vi skal jobbe for å få vite alt om det som skjedde med Lena. Vi kan ikke gi oss. Datteren vår får vi ikke tilbake, men vi må fortsatt kjempe for henne. Det denne saken også viser, er at barna ikke er trygge, selv ikke i skolegården, sier moren.

-  Tida står stille

I stua henger det flere bilder av den blide jenta. Foreldrene husker henne som et eneste stort smil. Ei aktiv jente med mange venner. Det føles som om hun sist gikk ut av døra i går. Etter at Lena ble borte, har tida på mange måter stått stille.

-  Det føles så håpløst. Enkelte dager handler det bare om å stå opp fordi man vet man må. Heldigvis har Lena to brødre. I denne tida er det de som har holdt oss oppe, sier Lisbeth.

Oppussingsarbeidet som de satte i gang på sommeren i fjor, har stoppet opp. Hverdagslige ting som å gå på besøk eller handle i butikken har blitt vanskelig. Hver dag besøker de kirkegården.

-  Vi har følt en taushet rundt det som har skjedd. Det føles som om ingen snakker om Lena. De som har vært flinkest, er vennene hennes, sier pappa Svein Arild.

-  Det var jo slik det var. Vi hadde åpent hus, og Lena hadde alltid mange venner med seg hjem. Vennene klarer å sette ord på savnet. Den kontakten vi har med dem, er viktig for oss.

-  Voldsom kraft

Østbyen skole ligger knappe 350 meter fra hjemmet. Skolegården vekker vonde minner. Pappa Svein Arild var i butikken da han fikk beskjed om at noe hadde skjedd med datteren. I all hast reiste han til sykehuset i Bodø. Da han parkerte bilen, så han datteren bli rullet inn på båre. Kort tid etter kom mamma Lisbeth. Gjennom et vindu kunne de se legene jobbe for å berge livet til datteren.

-  Ute på gangen satt vennene hennes. Flere av dem hadde vært der da stativet knakk sammen. Det traff henne med voldsom kraft. Hun ble klemt. Åtte voksne mennesker måtte til for å løfte opp jernstanga som lå over jenta vår, sier Lisbeth.

Lekestativet ble ferdigstilt våren 2003. Etter kort tid ble det stengt, fordi en av de bærende konstruksjonene bøyde seg. Da ulykken skjedde, hadde stativet bare vært i bruk i vel ei uke.

-  For oss har det vært vondt å møte kommunen. De burde ha sjekket bedre. Det har kommet fram opplysninger underveis. Vi kan ikke forstå annet enn at rutinene har sviktet, sier de.

Samtidig har det vært vanskelig å få svar underveis i prosessen. Dagen etter ulykken var ordføreren på besøk med blomster. Etter det har det vært veldig stille.

-  Det er vondt når man føler at man blir oppfattet som et problem, sier Lisbeth.

Trodde hun var trygg

Å møte de ansvarlige for fir-maet som produserte lekestativet, blir tøft. De frykter at temaet i retten skal være papirer, lover og regler. At barnet som mistet livet, skal bli glemt.

-  Det blir nok tøft å møte de tiltalte ansikt til ansikt, men vi har alltid vært sikre på at vi skal være der. Vi må være der for Lena, sier Svein Arild.

Redselen for at det samme skal skje igjen, er til stede. Et lekestativ eller fotballmål som ikke er sikret, vekker sinne. Håpet er at skoler og barnehager skal lære av det som skjedde med datteren.

-  Hvilke forventninger har dere til rettssaken?

-  Vi håper på svar. At de ansvarlige skal bli stilt til ansvar. Nå og da har vi tenkt at noe kan skje med barna, men da Lena sprang til skolegården, tenkte vi ikke slik. Vi trodde at hun var trygg der.

HAR DET TUNGT: Lisbeth og Svein Arild Tømmerås kjemper for at datterens ulykke ikke skal bli glemt. Datteren Lena Tømmerås (12) ble klemt under et lekeapparat i skolegården 28. august 2003. Nå kommer saken opp for retten.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media