Lene trenger hjelp

ØSTRE TOTEN (Dagbladet): Lene er 11 år, og veier 26 kilo. Det siste året har hun vært inn og ut av sykehus flere ganger fordi vekta har sunket for mye. På det verste har hun bare fått i seg et par desiliter væske i døgnet. - Lene trenger mer hjelp for å bli frisk, sier foreldrene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De er alvorlig redde for sin eldste datter, som lider av anoreksi.

- Vi klandrer ingen fagfolk, de gjør det de kan. Men fordi Lene er så ung er det ikke tilstrekkelig tilbud til henne i psykiatrien. Vi har søkt om familieinnleggelse på Statens senter for barne og ungdoms-psykiatri i Oslo, men får ikke plass før tidligst i august, sier foreldrene Torill (37) og Geir (39).

Blir verre

- Lene blir sykere mens tida går. Hjelpen hun får gjør henne ikke frisk, den bare holder liv i henne. Vi føler oss hjelpeløse, sier foreldrene.

Lene er 1,41 meter høy, og har ikke vokst noe det siste året. Da hun ble syk i fjor veide hun cirka 35 kilo. En gang i uka har Lene samtale med en psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien på Gjøvik (BUP). Når vekta blir for lav blir hun innlagt på Lillehammer sykehus for å få hjelp til å spise.

Mer hjelp får ikke den alvorlig syke 11-åringen. Siden Lene ble utskrevet siste gang rett før påske har hun gått ned tre kilo i vekt.

Startet plutselig

For omtrent ett år siden forsto foreldrene at Lene var syk. Først sluttet hun å spise godterier. Deretter kuttet hun ut vanlig mat. Sykdommen blomstret opp etter et diskotekbesøk. En gutt kom med en slengbemerkning.

- Han sa jeg var tjukk og klumpete, sier Lene.

Foreldrene tror at det er dypere årsaker til at hun ble syk. Det er dette datteren trenger mer hjelp til å få fram, mener de.

Lene var en frisk og livsglad jente, aktiv i langrennssporet og på håndballbanen. Nå har hun forbud mot all fysisk aktivitet fordi vekta ikke må gå enda mer ned, og må kjøres til og fra skolen.

Det er noe inni henne som sier nei til mat. Lene selv liker ikke å være syk.

- Jeg har lyst til å bli fort bra. Jeg har lyst til å komme et sted der jeg får hjelp hver dag, sier Lene.

Moren hennes sier det slik:

- Hun har sagt at hun ikke vil mer. Hun trekker seg stadig mer inn i seg selv, og har mange vonde og redde stunder. På det verste har hun bare drukket 2,5 desiliter på et døgn.

Foreldrene var første gang i kontakt med behandlingsapparatet i fjor sommer. I september fikk Lene time hos BUP. Men vekta gikk bare nedover. Til slutt veide hun 25 kilo.

Opp og ned

I oktober måtte hun legges inn på sykehus. Lene la litt på seg, og ble utskrevet etter 14 dager. Rett før nyttår måtte hun på sykehus igjen. Hun var svært dårlig, og veide bare 24 kilo. Etter fire uker på sykehuset la hun på seg tre kilo, og ble utskrevet.

- Det gikk dårlig igjen etter andre dag hjemme. Vekta raste nedover. I mars ble hun innlagt på nytt, og ble på sykehuset i fire uker. Hun fikk sondenæring. Da hun veide 29 kilo, ble hun skrevet ut, sier faren. Lene vrir på seg hver gang noen snakker om mat. Hun ber moren ta bort kostholdsplanen sykehuset har bedt dem om å følge. Mens Dagbladet er på besøk ringer BUP og sier Lene kanskje må inn igjen på sykehus denne uka. Vekta går for hurtig nedover.

- Hun har prøvd å være flink for å unngå å ligge på sykehuset 17. mai, men det spørs om det går. Hva skjer etter denne innleggelsen? spør faren.

Barnelege Geir Fridgeirsson kjenner Lene fra to av sykehusoppholdene, og betegner henne som alvorlig syk.

- Hun blir sykehusinnlagt fordi livet er i fare. Dette er en psykiatrisk sykdom og behandlingstilbudet spesielt til barn er for dårlig. Lene trenger mer psykiatrisk hjelp enn den hun får, mener Fridgeirsson, som nå jobber på Sentralsykehuset i Akershus.

<B>MÅ SE PÅ</B> Mens lillesøsteren kan utfolde seg på trampolinen må Lene sitte stille og se på. Fordi hun har anoreksi har hun forbud mot all fysisk aktivitet.