Lenge leve gjelden

Penger er roten til alt godt. Og best av alt er kreditt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få ting er morsommere enn å lese bøker av folk du er grunnleggende uenig med, men som skriver så godt at du må jobbe veldig hardt for å huske hvorfor, for ikke å si hvordan. For meg er historikeren Niall Ferguson en slik irriterende fyr.

Nå har han nettopp kommet ut med ei ny bok: «The ascent of Money». Det er en finansiell verdenshistorie. Og for å si noe om hvor i mai – og likevel har han rukket å bygge inn nok forvarsler om dagens økonomiske verdenskrise til at boka ikke virker helt akterutseilt – selv om den egentlig er en hyllest til nettopp det finansielle systemet som har ført til dagens krise. Bare astrologer og ualminnelig intelligente mennesker har den evnen til å veie sine ord.

Niall Ferguson er 44 år og en stjerne på historikerhimmelen, med ekstrem produktivitet og en imponerende evne til å popularisere kompleks tematikk. Hans første publiserte tekst var en klage på den høye prisen på sko i vår tid. Da var han ti. Nå tjener han mer enn ti millioner i året som historiker. Finansverdenens ypperste hedgefond har betalt ham mer enn en halv million for et timelangt foredrag, men de jobbene har det nok blitt færre av de siste månedene.

Tidligere har han gitt ut bøker om tema som den første verdenskrig. Der han argumenterte for at krigen skyldtes Storbritannia og ikke Tyskland. Hadde Storbritannia bare holdt seg i ro, kunne kontinentet dominert av Tyskland ekspandert til noe som ville liknet EU i dag. Siden har han skrevet ei bok som legger vekt på de positive sidene ved det britiske imperium, og en annen som så store fordeler ved USAs hegemoni i verden.

Niall Fergusons siste bok er en skildring av finansinstitusjonenes historie. Han viser hvordan penger utvikler seg fra gull til et kredittsystem, og videre til finansielle instrumenter av alle slag, alt med stadig bedre evne til å smøre samfunnsmaskineriet og skape vekst. Kan man låne penger kan pengemengden økes. Dess lettere det er å få kreditt, dess større er mulighet for vekst. Kreditt gir velstand, det gir større sosial mobilitet.

I utviklingsland hemmes vekst av manglende mulighet til å få lån. Først er det et juridisk problem. Bor man i slummen får man ikke skjøte på huset sitt. Og uten skjøte, ingen lån. Da kan man heller ikke starte butikk. I avanserte systemer får man samspill som i landet Ferguson kaller «Kinamerika»: USA kjøper ufattelige mengder varer i Kina, som tjener stort på det – for så å låne fortjenesten ut til USA, slik at de har råd til å kjøpe mer. Denne underlige økonomiske varmepumpa tjener begge land på. At samme system har skapt dagens situasjon, er ikke så farlig. Jevnlige kriser hører til kredittsystemets natur, mener Ferguson.

Engang var Ferguson fattig student, så blakk at han ikke fant noen annen løsning enn å kjøpe en giftering i gull på et kredittkort, for så å pante ringen hos en pantelåner. Pengene kjøpte skotten så et stort lager brød og gulrøtter på. Menyen de neste ukene ble gulrotsmørbrød. Det er vel den typen kreativ finansjonglering som gir praktisk innsikt i finansverdenens mysterier.