Lengre pappaperm

- Men den må ikke gå ut over mor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når de fleste av oss skal ha barn er dette en tid som er fylt med glede og spenning. Men skal det nå også bli en tid med økonomiske tilpasninger.

De nye forslagene gir en innbydelse til splittling av enkelte familier. Er dette til det beste for barnet, for det er vel det handlet om, ikke bare mor og far.

Er du enslig mor er rettighetene klare. Men de unødvendige forviklingene er når mor og far er samboene. Man har i forskjellige innlegg vist at dette med samvær med barn er svært ulikt.

Det å få barn må være noe som Norge som land må se som en investering til fremtiden ikke en kortsiktig økomisk byrde som det er for enkelte. De fleste ønsker jo å komme i jobb eller studier etter endt barselspermisjon.

Men her er det flere faktorer for barn som ikke er nevnt, barnepass. Den økonomiske og den generelle livssituasjon er viktige faktorer som rammer det enkelte barn. De fleste ønsker å ha barn i barnehagen, men det er de allerfærreste som tar barn under 1 år. Og det er viktig å m erke seg at det ikke er full barnhagedekning overalt i Norge. Ikke alle familier har råd til barnevakt, eller har nær familie til å hjelpe til. Jeg er av den oppfatning at hvert barn som blir født i Norge skal ses på som en fremtidig investing, ikke gi følesen til foreldre at det er en økonomisk byrde. Det er faktiske tall som viser at far blir helt utelatt fra barselperioden.

Jeg mener at alle fedre uansett om det er samboende eller separerte skal ha større del i barselsperioden.

Med tanke på barnet er det viktig å tenke å mor. Det er amming å tenke på, det er ikke alle arbeidssituasjoner man kan ha med barn på jobb. Så jeg mener at mor bør ikke med barnets hensyn ikke bør gå ut i jobb når barnet er 6 måneder gammelt. En barselpermisjon varer rundt omkring et år. Denne tiden er den tiden en mor må ha.

Jeg er for lengre pappapermisjon, men uten at det går utover mor.

Sånn som det er i dag er det mer økonomisk gunstig for får noen at de lever separert, mor får overgangsstøna d eller fødselspenger, og ekstra goder. Er man samboende må man ha jobbet minimum 6 måneder, på dagen, i minst 50 % stilling for å få fødselspenger, og pappaperm. Her er det mange under NAV`s sine tiltak som vil bli rammet, er de under tiltak som arbeidstrening regnes ikke dette som arbeid. Det eneste denne gruppen hvis samboende er engangsstønad. Dette er en gruppe med mennesker som jobber, står opp om morgenen gjør en jobb, men da uten å få noe for det. De regnes som arbeidsledige og har ha ingen inntjening til fødselspenger eller pappaperm. Er far student har han ingen rett til fri fra skolen til å være hjemme med barnet.

Klart når man lager lover og regler for samfunnet er det ikke alltid like enkelt å gjøre alle til lags, men man kan ikke gjøre om sånn at flere lavtlønnede og studenter blir nærmest tvunget økonomisk til å separere seg for å klare seg. Det er barnet som er viktig her, ikke hvor raskt mor kan komme ut i jobb, studier eller andre tiltak.

Ethvert barn skal ses på som en investering av fremtiden. Det er først da vi sikrer vår egen fremtid