Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Leonidene sviktet Norge

Den varslede meteorstormen, som skulle bli tidenes himmelshow, uteble nesten helt i Norge, og slo bare delvis til i Nord-Amerika og Asia. Her er forskernes teorier om hva som gikk galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forkant var det spådd at opptil 2500 meteorer ville komme opp over himmelen fra horisonten i nord i kveld. Men i Oslo ble det bare observert en håndfull hele kvelden, i Nord-Norge noen flere. På Blindern, Grefsenkollen og andre utkikksteder måtte flere tusen publikummere gå skuffet hjem.

Stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved astrofysisk institutt er både skuffet og overrasket over at det ikke ble noen storm.

- Dette hadde jeg sett frem til lenge. Det kan hende vi får se en god del meteorer fra Leonidene natt til 19. november neste år, men hvis ikke det slår til er det minst 30 år til neste gang. Dette er et sjeldent fenomen, sier han til Dagbladet.no.

Hva gikk galt?

- Det lurer vi også på, sier Ødegaard.

Meteorstormen Leonidene skyldes støvbelter som legges igjen etter kometen Temple-Tuttle. Den går i bane mellom jorda og Neptuns bane.

Denne rundturen tar 33 år.

Underveis legger kometen igjen rester, og når banen er nærmest sola legges det ekstra mye støv og rester igjen i kometbanen. Denne støvskyen vil også gå i bane. Når jorda en sjelden gang treffer disse restene kommer støvet inn i atmosfæren i meget høy fart (ca. 260 000 km/t) og brenner opp i stor høyde (ca. 120 kilometer). Dermed skapes det meteorer når partiklene, som kan være så små som noen hundredels gram, brenner opp i atmosfæren.

VELDIG SKUFFET: - Dette hadde jeg sett fram til lenge, sier stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved astrofysisk institutt (t.h).
VELDIG SKUFFET: - Dette hadde jeg sett fram til lenge, sier stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved astrofysisk institutt (t.h). Vis mer

- Ifølge beregningene skulle vi gå gjennom to støvbelter, et kometen la igjen i fra 1799 og et fra 1866, og disse skulle være delvis synlige fra Norge. Disse to båndene viste seg å være mye mer oppløst enn antatt, og vi jobber nå med å finne årsaken, sier Ødegaard.

En av årsaken kan være at støvbeltene har blitt oppløst når banen har krysset store planter i solsystemet. En annen årsak kan være at astronomene har regnet feil.

- Det er vanskelig å spå disse stormene. men selv om antallet ble feil, regnet vi rett på tidspunktet. Og noen av de vi så var jo veldig fine, trøster Ødegaard seg med.

VELDIG SKUFFET: - Dette hadde jeg sett fram til lenge, sier stipendiat Knut Jørgen Røed Ødegaard ved astrofysisk institutt (t.h).
Hele Norges coronakart