Lerker og ugler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedsøvnperioden er mellom 23 og 7, opplyser Khalil Kayed, pensjonert seksjonsoverlege ved søvnlaboratoriet på Sentralsykehuset i Akershus. Han er Norges fremste ekspert på søvnrytmer, eller a- og b-mennesker.

- Eller lerker og ugler, som vi kaller det.

- Hva avgjør om man er lerke eller ugle?

- Døgnrytmen blir regulert i epifysen, en kjertel i hjernen med 10000 celler som blant annet produserer melatonin. Den produksjonen starter normalt når mørket kommer, når en topp mellom klokka 2 og 4, og er nede nesten på null klokka 7 om morgenen.

- Men det varierer altså?

- Hos noen er produksjonen forskjøvet slik at hovedsøvnperioden ikke inntrer før i 1- eller 2-tida. Hos andre starter den kanskje allerede ved 21-tida. Men det er langt sjeldnere.

- Hvorfor er det så store forskjeller?

- Nei, det er det Gud som styrer. Den indre, biologiske klokka er ulik hos alle mennesker, den er en del av den nedarvede personligheten.

- Så man kan si til arbeidsgiveren: Du skjønner, den biologiske klokka ringte ikke før klokka var 11, gitt?

- Jeg har skrevet attester til pasienter hvor jeg har rådet arbeidsgivere til å satse på flexitid. I alvorlige tilfeller kaller vi det sykdom. Forsinket søvnfasesyndrom og for tidlig søvnfasesyndrom.

- Er det farlig, da? - Det er et gradsspørsmål. Så lenge man fungerer i samfunnet, går det greit. De som vil sove tidlig, har ikke så store problemer. Bortsett fra at de kan bli litt asosiale, at de ikke orker å være med på fest fredag og lørdag. Det er verre med ekstreme b-mennesker. Hvis du sliter med depresjoner, kan de bli verre. Du kan få problemer med å komme deg på jobben. Kanskje blir det vanskelig å holde på jobben.

- Hva kan gjøres?

- Før ga man bare sovemedisiner, men for 20 år siden utviklet en professor i New York kronoterapi. Pasienter er i et laboratorium i én uke. De skal ikke ha peiling på tida. Bare den indre klokka skal gå. De har ikke lys, ikke klokke, ikke tv.

- Hva finner de på?

- De kan se video. Men ikke tv, for da kan de se hva klokka er. Poenget er at den indre klokka ofte har 25 eller 26 timer. I løpet av én uke kan vi skyve tidspunktet for når vi tar pasienter ut av laboratoritet og slik justere den biologiske klokka til riktig tid. Men vi har sluttet med den behandlingen nå. Det ble for avansert og for dyrt.

- Hva er opplegget nå?

- Det er to muligheter. Først har vi lysbehandling. De med forsinket søvnfase sitter gjentatte ganger foran et rør som gir noe som likner dagslys. Det skjer om morgenen, for eksempel fra 7 til 9. De som sovner for tidlig får kunstig kveldslys i 20- eller 21-tida.

Og den andre muligheten?

- Det er å tilføre melatonin slik at hovedsøvnperioden kommer tidligere. En pille som inneholder tre milligram melatonin framkaller søvn.

- Som å ta sovemedisin?

- Nei, det er veldig liten fare for bivirkninger ved denne behandlingen. Før var det dyrt, men nå koster det bare en krone for en pille. Melatonin har fungert bra for en del av mine pasienter.

- Hvor lenge må man ta det?

- Resten av livet. Kanskje kan man forsøke å kutte ut og se hvordan det går.

- Men man kan vel øve opp en annen døgnrytme?

- Nei. Ved trening og disiplin kan man justere søvnbehovet med pluss eller minus én time, men den indre klokka er en stabil og veldig kraft. Er man a-menneske, så er man a-menneske. Det er et faktum man må innrette seg etter. Jeg anbefalte en pasient som våknet i 3- 4-tida å gå med aviser. Det gikk veldig bra. En annen begynte å veve tepper.

- Er vi født som a- eller b-menneske?

- Ja, i varierende grad. Det vi vet er at døgnrytmer er arvelig.

- Hva hvis mor er a-menneske og far er b-menneske?

- Vi har ikke funnet den genetiske nøkkelen ennå. Det ser ut som vi arver fra begge foreldre.

- Så man merker lerke- eller ugletendensene allerede som barn?

- Nei, som barn er det andre ting. Døgnrytme-problematikken begynner gjerne i pubertetsalderen.

- Hva med deg, er du a-menneske eller b-menneske?

- Jeg er c-menneske, jeg! Nå er jeg jo pensjonist.