Les Anooshes historie

Våren 2001 kontaktet Anooshe Sediq Ghulam journalist og forfatter Hege Storhaug, som i mange år har jobbet med innvandrernes problemer. Anooshe fryktet av ektemannen ville drepe henne. I går fikk Storhaug vite at Anooshe var drept - av mannen hun fryktet. Her er Anooshes histoire.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Anooshe (25) levde med vissheten om at en dag ville ektemannen ta livet hennes. Hun levde i et sant helvete. Likevel klarte hun å gi varme og omsorg til sine venner, sier Trygve Sira, leder av Svanviken statlige flyktningmottak.

Sira var en av Anooshe Sediq Ghulams nærmeste støttespillere de siste åra.

- Seks-sju ganger måtte vi få henne og barna i skjul mens de levde på mottaket. Vi fikk nemlig informasjon om at ektemannen var på vei opp hit eller at han var observert i området. Anooshe levde i et helvete. Den lille, vevre kvinnen var ubegripelig sterk, sier Sira.

Mishandlet

Anooshe, ektemannen Zaheerudin Shamsi og barna kom til Norge 25. mai 1999. Her fortsatte flukten for Anooshe, nå fra en voldelig og forsmådd ektemann.

Hun ble hjulpet i dekning, sikkerhetsopplegg ble nøye planlagt.

Anooshe Sediq Gholam ble offisielt 25 år gammel. Kilder som sto Anooshe nær, forteller til Dagbladet at ektemannen var særdeles truende og utagerende. Allerede tidlig under oppholdet i Kristiansand ble hun av flyktningpersonell sendt til krisesenter med blåmerker på halsen etter at ektemannen hadde tatt strupetak på henne. Dette skjedde tidlig på sommeren i 2000. Hun anmeldte volden, og ektemannen ble umiddelbart varetektsfengslet for alvorlige trusler mot hustru og barn. Anooshe tok så ut skilsmisse.

På flukt i Norge

Etter at Anooshe brøt med ektemannen, var hun så truet på livet at ansvarlige for flyktninger i Kristiansand sendte henne i skjul til Svanviken flyktningmottak i Eide kommune.

- Dette mottaket ble valgt fordi det var langt fra Kristiansand og ingen afghanere i området, forteller Sira.

Men ektemannen sporet henne raskt opp. Dette klarte han gjennom venner i det kurdiske miljøet, erfarer Dagbladet. Det ble derfor vurdert ulike sikkerhetstiltak, som å flytte henne til ei øy med ferjeforbindelse slik at ferjemannskapet hadde kontroll over at ektemannen ikke kunne ta seg over sundet.

- Sikkerhetsnettet til Anooshe besto av voldsalarm, både bærbar og installert hjemme. Men aller viktigst var at alle hennes naboer ble informert av lokale myndigheter om trusselbildet, med beskjed om å varsle politiet hvis mistenkelige personer oppholdt seg i området. Anooshe våget aldri å delta i offentlige feiringer som 17. mai, av frykt for at ektemannen kunne skjule seg i folkemengden for å drepe henne. Hun var ikke i tvil om at hun ville bli drept. Hennes eneste grunn til å holde seg på beina, var at barna trengte henne, forteller Sira.

Ektemannen ble på et tidspunkt ilagt besøksforbud. Likevel oppsøkte han Eide kommune på jakt etter Anooshe. Anooshe, som av sikkerhetsmessige hensyn da ble transportert til og fra norskundervisning, observerte ham og varslet politiet i Eide. Mannen ble varetektsfengslet og løslatt kort etter.

Barnebrud

Anooshe fortalte selv til Dagbladets medarbeider våren 2001 at hun ikke var født 6. november 1977, som ble oppgitt ved ankomst til Norge. I virkeligheten var hun yngre. Hun fortalte at familien hennes ble truet til å gi henne bort som hustru allerede da hun var 13 år gammel. Hvis ikke ville ektemannen og hans familie drepe medlemmer av hennes familie, fortalte hun på telefon fra Svanviken statlige flyktningmottak.

Anooshe tok kontakt for å be om råd rundt sin egen sikkerhet. Hun var ogsådypt bekymret for sin familie som hadde flyktet fra Afghanistan til Pakistan. Fordi hun hadde brutt ut av ekteskapet, truet ektemannens familie med å drepe hennes nærmeste. Hun bar sterkt preg av å være mentalt sliten av ektemannens trusler mot både seg selv og sin familie. Hun ønsket hjelp til å hente familien sin til sikkerhet i Norge.

Krigsherre

Anooshe fortalte videre at ektemannen hadde tette familiebånd til en av de ledende krigsherrene i Nordalliansen i Afghanistan. Hun mente at ektemannen og hans familie i Afghanistan derfor med letthet kunne oppspore familien hennes og ta livet av dem.

Hun sa hun aldri ville få fred før de fikk komme til Norge, og fortalte også at familien i Pakistan levde på stadig flyttefot på grunn av trusler. Dagbladets medarbeider henviste henne til advokat Elisabeth Tørresby, som har erfaring med unge innvandrerkvinner som trues på livet av sine egne. Tørresby søkte om opphold på humanitært grunnlag for Anooshes foreldre og fem yngre søsken. Søknaden ble avslått.

- Både Anooshe og ektemannen fikk opphold på humanitært grunnlag. Men vi anket saken til Anooshe, og hun fikk innvilget asyl, forteller Sira.

Etter det Dagbladet erfarer, fikk Anooshe asyl fordi hun var drapstruet av ektemannen.

Hadde to koner

Anooshe fortalte om en kjærlighetsfylt barndom og omsorgsfulle foreldre. Ektemannen og hans familie var av en helt annen karakter.

- Foreldrene hennes var dypt ulykkelige over å bli tvunget til å gi henne bort. Han var allerede gift. Da ektemannen bestemte seg for å flykte til Norge, valgte han å ta med seg sin yngste hustru, Anooshe. Dette fordi hun var skolert, snakket engelsk, og derfor kunne være en god hjelper i et fremmed land. Den første hustruen skal, ifølge Anooshe, ha sagt at hun heller ville sulte i hjel i Afghanistan enn å bli med ektemannen til Norge, forteller Sira.

Analfabet

Anooshe var uzbeker og kom fra byen Mazhar-i-Sharif. Zaheerudin Shamsi tilhører samme etniske gruppe. De var ikke i familie med hverandre.

En rekke kilder Dagbladet har vært i kontakt med, forteller at ektemannen er analfabet, og han beskrives av flere som «tafatt». Han ble nylig utplassert fra mottaket til bolig i Kristiansand kommune.

Anooshe beskrives som meget intelligent. Hun lærte seg norsk i rekordfart og fikk raskt et bredt kontaktnett. Hun var en person folk lett ble glad i.

- Anooshe hadde stor tro på det norske demokratiet og rettssystemet. Men hun forsto ikke hvorfor en mann som truet med å drepe moren til sine egne barn, skulle kunne gå rettens vei for å prøve å få omsorgen for barna. Anooshe var sikker på at det første han ville gjøre under samvær med barna, var å kidnappe dem til Afghanistan. Deretter ville han true med å skade dem for å presse Anooshe tilbake til Afghanistan der han som mann ville ha kontroll over henne, forteller en nær venn av Anooshe.

OFFER: - Hvem skal passe ungene mine hvis han dreper meg? spurte Anooshe nylig sine norske venner. Hun var bare et barn da hun selv ble mor etter å ha blitt tvangsgiftet 13 år gammel.
SKRIVER ANOOSHES HISTORIE: Hege Storhaug.
- LEVDE I ET HELVETE: Anooshe levde i et helvete, sier Trygve Sira, leder av Svanviken statlige flyktningmottak.