Les og lær

Tor Bomann-Larsen har åpnet kongegrava. Så kan dørvakt Anders Heger vennligst flytte seg?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJÆRE ANDERS HEGER, hvordan kom du på ideen om å lansere Tor Bomann-Larsens bok «Vintertronen» ved å gi pressen en kald skulder? Hvorfor fikk ikke forfatteren lov å snakke med verken Dagbladet, Aftenposten, side2.no, eller NRKs Kulturnytt etter lanseringsforedraget i Oslo Militære Samfund, men ble ført av gårde til en tretti sekunders audiens hos Dagsrevyens reporter før resten av pressen ble sendt i eksil? Vi journalister er ganske late, og liker i hvert fall ikke å jobbe for andre. Derfor er det ingen som stiller spørsmål på pressekonferanser. Vi forventer vår lille tête-à-tête etterpå, i alle fall når vi skal diskutere Fridtjof Nansens mulige romanse med landets første dronning. Men der kom du og brøt av. Her hadde Bomann-Larsen akkurat holdt en halvtimes foredrag om hvordan kong Haakon kjempet for å beholde det politiske i kongegjerningen. Som forfatteren sa: «Dette var en konge som ikke hadde tenkt å sitte nederst ved bordet. Han kommer som regjeringens leder, kirkens overhode og krigsmaktens øverste sjef.» Men da vi ville spørre forfatteren hva kong Haakon ville synes om kongehuset i dag, sett i lys av hans ambisjoner, var du der. «Jeg tror kongen ville vært stolt», rakk Bomann-Larsen å si før du kom brøytende inn og sa nei, nei, «hvis du snakker med én, må du snakke med alle». «Det går bra, jeg tror alle er her», rakk Bomann-Larsen å si, før han ble ført bort av sin egen forlegger.

«DET FØLES SOM Å ÅPNE en kongegrav», sa Bomann-Larsen om den nye boka si, der han har fått tilgang til 50 private dagbøker, uleste brev, og ett dokument som er så strengt voktet at bare kongen selv kan åpne det: kong Haakons eget abdikasjonsbrev. Mens forfatteren har åpnet kongegrava, er forleggeren mer opptatt av å stille seg opp som en smålig museumsvakt. Heller ikke tidligere statsminister Kåre Willoch fikk snakke særlig lenge med Bomann-Larsen på boklanseringa. Willoch var, som resten av oss, opptatt av debatten rundt Bomann-Larsens forrige bok, der teorien om at kong Haakon ikke var kong Olavs far, ble lansert. Per Egil Hegge har nylig skrevet sin biografi om kong Harald, og har der vært så forsiktig at han ikke engang har turt å spørre kongen om dronningens spontanabort - som slottet selv har omtalt i pressemeldings form. Så det kunne vært spennende å få vite hvordan kongen reagerte på Bomann-Larsens omtale av hans egen far. For slottet stengte ikke dørene. Tvert imot, etter den forrige boka, åpner kong Harald arkivene, og ga Bomann-Larsen nok kildemateriale til å skrive enda to bøker. «Det var flott å se at de behandlet deg slik», sa Willoch. «Dette håper jeg dere får med dere», sa Bomann-Larsen på samme måte som politiske fanger, dratt med videre mot sin vilje. Vi tok poenget, selv om NRKs båndopptaker gikk i gulvet midt i alt oppstyret.

DEN SOM SKRIVER monarkiets historie, forvalter også en del av dets framtid, sa Bomann-Larsen i et intervju med Dagbladet etter den forrige debatten. Og i framtida, Heger, vil vi journalister sette pris på å få snakke med slottsforvalteren, ikke bare dørvakta.