Lesbiske bedt om å finne «liksom-far»

Beate Nossum (32) og Cathrine Jacobsen (33) ble av norsk helsepersonell oppfordret til å framstille en liksom-kjæreste som barnefar eller unnlate å fortelle om legningen sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beate Nossum og Cathrine Jacobsen inngikk partnerskap for et år siden. De ville gjerne stifte familie sammen, og kom etter hvert i kontakt med en privat sæddonor. Befruktningsforsøk har blitt utført på Stork-klinikken i København - foreløpig uten hell. For sånt koster penger og krever regelmessig eggløsning.

- Det var praktisk vanskelig å gjennomføre. Man kan jo ikke bestemme seg for å ha eggløsning bare i helgene, forklarer Cathrine. Så de to kontaktet norsk helsevesen med tanke på å få en hormonkur for å stabilisere eggsyklusen.

Liksom-kjæreste

- Det er helt vanlig å gi sånt til folk som har prøvd å få barn en stund uten å få det til, sier Beate. Men ettersom helsepersonellet var klar over jentenes lesbiske legning, var det ingen som ville skrive ut noen resept.

- I stedet sa de til oss at vi måtte finne en liksom-kjæreste som kunne signere papirer på at han var barnefaren. Eller at vi burde kontakte en gynekolog som ikke kjente oss, og unnlate å fortelle at vi er lesbiske, minnes Cathrine.

- Vi fikk også beskjed om at den som ikke skulle befruktes, ikke ville få delta i prosessen. For oss føltes det som en oppfordring til utroskap på papiret. Det opplevdes enormt underkjennende for ekteskapet vårt.

Paret poengterer at de fleste ansatte i helsevesenet nok har forsøkt å gjøre sitt beste for å hjelpe dem gjennom systemet.

- Problemet er at de er satt til å forvalte et rigid regelverk, mener Beate.

Svartebørs

Sjokket var stort over avslaget.

- Jeg satt og gråt lenge i bilen etterpå, innrømmer Cathrine.

- Vi er jo ressurssterke jenter som er vant til å bli regnet med. Men plutselig ble vi behandlet som annenrangs borgere, tilføyer Beate, som er politisk redaktør i Fædrelandsvennen. Cathrine er sjef i internettportalen Sol Norge. Etter to slike opplevelser ble paret klar over at det eksisterer et stort svartebørsmarked for hormonkurer.

- Vi har ikke tenkt å ta kontakt med dette markedet. Men når par som oss får døra i ansiktet hos helsevesenet, oppfordres man jo til å ta saken i egne hender. Og det er sinnssykt at en slik seksualisert apartheid gjør at homofiles barn må unnfanges ved hjelp av løgn, dokumentforfalskning eller kjøp av legemidler på svartebørsen, mener Beate.

- Slike omstendigheter skaper grumsete juridiske farvann for barnet. Cathrine og jeg ønsker ikke at det skal være slik for vårt barn bare fordi vi er en litt annerledes familie, legger hun til.

Ingen av dem har sans for argumenter om at loven er slik for å beskytte barnet mot familiestrukturer som samfunnet ennå ikke fullt ut har akseptert.

- Dette er som å høre debatten om alenemødre for ti år siden, sier Cathrine.

- Slik argumentasjon er å skyve fordommer foran seg med barna som buffer. Jeg tror homofile foreldre er ekstremt oppmerksomme på at barna deres får en litt annerledes oppvekst - og at de dermed bygger opp det nærmeste nettverket sitt for å trygge dem, sier Beate, og rister på hodet:

- 15-åringer får barn. Alkoholikere og narkomane også. Alle får barn. Men når det kommer til normale, ressurssterke mennesker med en annen legning, blir alt plutselig ugreit. Ikke rart at lesbiske drar til utlandet for å bli gravide.

Blakke

Paret har snakket mye om det å oppdra et barn uten en far.

- Både Cathrine og jeg har vokst opp med et nært forhold til fedrene våre. Og det er mange onkler som vil stille opp for eventuelle barn, og som er stolte og glade over å skulle fylle en spesiell rolle, opplyser Beate.

- Samtidig kjennes det litt dumt å måtte forsvare seg med at vi har menn rundt oss. Ingen spør enslige mødre om sånt, sier Cathrine.

Paret er glade for vedtaket om stebarnsadopsjon, men er skuffet over måten dette vedtaket har blitt tolket på så langt.

- Hovedsaken er at enkelte barn i Norge ikke har de samme juridiske rettighetene som andre barn. Det bryter med alt vi har av rettsfølelse, slår Beate fast. Akkurat nå er paret usikre på hva som skal skje framover.

- Vi er blakke og lurer på hvordan vi skal gjøre dette. Muligens blir det en annen løsning enn Danmark, sier Beate og filosoferer:

- Jeg tror det norske regelverket kommer til å endre seg snart. Uansett er det viktig å ta denne fighten med tanke på dem som kommer etter oss.

BEDT OM Å LYVE: Beate Nossum (t.h.) og partner Cathrine Jacobsen ønsker seg barn. De ble oppfordret av norsk helsepersonell til å finne en liksom-kjæreste som kunne spille barnefar, slik at de kunne få hormonbehandling.