Lesbiske får rett til kunstig befruktning

I Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lesbiske par i Sverige får rett til kunstig befruktning gjennom det svenske helsevesenet fra 1. juli. Den sosialdemokratiske regjeringen er ifølge Sveriges Radio allerede kommet til enighet med støttepartiene Vänsterpartiet og Miljöpartiet om hovedtrekkene ved en ny lov om lesbiskes adgang til kunstig befruktning.

Den nye loven gir lesbiske par rett til inseminasjonbefruktning eller prøverørsbefruktning for å bli gravide. I dag er det bare kvinner som er gift eller samboere med en mann som har slik rett.

Den nye regelen skal gjelde for lesbiske som bor sammen med en annen kvinne eller som er registrert partner. Om begge er enige om behandlingen, skal begge regnes som mor.

Om paret derimot velger å la en av kvinnene bli inseminert privat eller i utlandet, gjelder andre regler. Da skal myndighetene også i framtiden utrede hvem som er barnets far, og kvinnens partner henvises til å adoptere barnet.

- På høy tid

Anna-Karin Skantz, som er nestleder i Riksförbundet for sexuellt likaberättigande (RFSL), mener det er på høy tid at loven kommer.

- Det var på tide. Naturligvis er det svært velkomment. Det er positivt i den forstand at man kan gjøre dette på en klinikk under beskyttede forhold. Dermed er det mulighet for å spore opp en far om det skulle være nødvendig, for eksempel ved medisinske komplikasjoner, sier hun.

- Det gir barnet et helt annen beskyttelse enn om kvinnen lar seg inseminere i for eksempel Danmark, der man ikke har rett til å spore opp faren, sier hun.

Ingenting i Norge

- Det har ikke skjedd noe på dette feltet i Norge. Her er det fortsatt bare kvinner som er gift med eller samboere med menn som kan gis assistert befruktning, sier Elin Westrum i Landsforbundet for lesbiske og homofile(LHH) til NTB. Hun tror heller ikke det skjer noe i denne stortingsperioden.

- Vi har jobbet i flere år for en lov om assistert befruktning, men ser ikke for oss at noe vil skje med det første, sier hun.

I denne stortingsperioden er det lagt fram et privat lovforslag av to SV-representanter om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Her kunne det også ligge en kime til å drøfte adgangen til assistert befruktning for lesbiske dersom loven skulle føre til full likestilling, ifølge Westrum.

- Tidligst i neste stortingsperiode kan det skje noe. Likevel er det en positiv prosess i gang iblant annet Arbeiderpartiet og Høyre, sier hun.

I dag reiser mange lesbiske fra Norge til Danmark for å få assistert befruktning, men da får den ikke-biologiske partneren ingen rettigheter i forhold til barnet, og må søke om adopsjon.

- Det er heller ingen automatikk i at adopsjon innvilges, og det tar uansett minst to år. I den tiden har barnet ingen juridiske rettigheter i forhold til morens partner, som for eksempel arv og samværsrett, sier Westrum.

(NTB)