BRØT IKKE MELDEPLIKT:
Sandvolleyballspilleren Vegard Høidalen under pressekonferansen på Toppidrettssenteret i Oslo etter at han ble frifunnet  av appellutvalget i Norges Idrettsforbund for brudd på meldeplikten.
Foto:  Knut Falch / SCANPIX
BRØT IKKE MELDEPLIKT: Sandvolleyballspilleren Vegard Høidalen under pressekonferansen på Toppidrettssenteret i Oslo etter at han ble frifunnet av appellutvalget i Norges Idrettsforbund for brudd på meldeplikten. Foto: Knut Falch / SCANPIXVis mer

Leserinnlegg fra Høidalens advokat

Reagerer på kommentar fra Esten O. Sæther.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no) Dagbladets oppslag i går, forfattet av Esten O. Sæther, kommenterer Vegard Høidalens erstatningskrav mot Antidoping Norge.

Her er svaret fra Høidalens advokat, Cecilie Haavik:

Erstatningskravet fremmes fordi Høidalen uberettiget ble suspendert mens saken pågikk. Appellutvalget i Norges Idrettsforbund frifant Høidalen for brudd på meldeplikten. Høidalen skulle derfor ikke vært utestengt. Utestengelsen rammet både totalresultatet i fjorårets sesong, og inneværende sesong. Kravet blir derfor høyt.

Høidalens sak har aldri dreid seg om meldepliktsystemet eller arbeidet mot doping.

Saken har handlet om ADNs saksbehandlingsfeil, manglende oppfylling av eget regelverk og forskjellsbehandling av utøverne. Personen i ADN som jobbet med meldingene, synes svært godt om roeren Tufte.

Trolig fordi han både er kjekk, morsom og har mange gull. Personen synes nok ikke bryterne var like sjarmerende, for de fikk frekke tilbakemeldinger og liten hjelp da de ikke fikk ADNs datasystem til å fungere. I jussens verden skal alle enten ha like dårlig service, eller aller helst like god. ADN kunne heller ikke telle fra en dato og 18 måneder fremover i tid, da de skulle vurdere om Høidalens advarsler var innenfor samme 18 måneders periode. Under domshøringen holdt undertegnede opp fingrene mens jeg talte, slik at også ADN skulle lande på riktig måned.

ADN gjorde ikke jobben på riktig måte da de skulle teste Høidalen. Hans leilighet var nettopp blitt delt i to, og ADN banket på vinduet med en kjepp tidlig en morgen i den leiligheten Høidalen ikke lenger bodde. Den sovende studenten som åpnet vinduet, synes de to fra ADN liknet mer på Jehovas Vitner enn torpedoer, men sa likevel kun at Høidalen hadde flyttet fordi karene ikke presenterte seg. Hadde ADN-kontrollerne presentert seg, noe de skulle ha gjort, ville studenten etter eget vitnemål i Appellutvalget fortalt at de burde prøve i lokalet ved siden av.

ADN brøt egen skriftlige instruks på fem vesentlige punkter, da de kom for å kontrollere Høidalen. Slikt kan være erstatningsbetingende etter norsk rett.

I AKSJON: Vegard Høidalen i aksjon i kampen mellom Kjemperud/Høidalen og Florian Gosch og Alexander Horst fra Østerrike under VM i sandvolleyball i Stavanger.
Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX  .
I AKSJON: Vegard Høidalen i aksjon i kampen mellom Kjemperud/Høidalen og Florian Gosch og Alexander Horst fra Østerrike under VM i sandvolleyball i Stavanger. Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX . Vis mer

I Dagbladets kommentar hevdes at Høidalen ble frifunnet på "et ganske spinkelt skjønnsmessig grunnlag". Det er ikke riktig, og kan forklares med et eksempel. Hvis UP en dag ønsker å øke inntektene til statskassen, og begynner å bøtelegge også de som kjører 70 km/t i 80-sonen, ville de fleste reagere sterkt. Selv om bare folk som nesten kjørte for fort f.eks i 78 km/t ble bøtelagt, ville det være galt. Jurister ville ha henvist til Menneskerettskonvensjonen art. 7;

«No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed».

Høidalens frifinnelsesgrunn er således ikke spinkel, men kan begrunnes i en kjerneverdi i demokratiet.

Dette hadde ADNs leder Anders Solheim fått med seg, hvis han hadde vært tilstede under høringen i Appellutvalget. I Domsutvalget kom Solheim trippende inn to timer for sent. I Appellutvalget feiget han ut, og stilte overhodet ikke. Som advokat i saken oppfattes dette som irriterende og respektløst.

Hadde Solheim vært tilstede, ville han også ha hørt siteringen fra Menneskerettskonvensjonen art. 8;

« Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence», og at meldepliktsystemet kan være problematisk ift bestemmelsen. Solheim ville deretter ha hørt min presisering om at denne bestemmelsen og dette temaet allikevel ikke var relevant i saken mellom ADN og Høidalen, og at vi derfor lot det ligge.

TV2 Sportstabloid ønsket nylig et debattprogram om saken. Høidalen og undertegnede sa ja til å stille. ADN nektet. Igjen feigt.

Avslutningsvis og for orden skyld; Høidalen støtter arbeidet mot doping fullt ut. Han mener imidlertid at det må stilles krav om at ADN opptrer på en skikkelig og redelig måte i dette arbeidet.

PS! Presseetisk burde vel Esten O. Sæther opplyst i sitt innlegg at han og ADNs leder er fotballkompiser på samme Oldboyslag.

ADVOKAT: Cecilie Haavik, advokat for sandvolleyballspilleren Vegard Høidalen, har skrevet leserinnlegg på vegne av sin klient.
Foto:  Knut Falch / SCANPIX
ADVOKAT: Cecilie Haavik, advokat for sandvolleyballspilleren Vegard Høidalen, har skrevet leserinnlegg på vegne av sin klient. Foto: Knut Falch / SCANPIX Vis mer