Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Leter desperat etter Saddams hemmelige fengsel

I en kullmørk tunnel under Frigjøringstorget står et tusentall desperate Bagdad-innbyggere. Noen har lykkes med å bryte seg gjennom to dører og kryper inn mellom rørene i sjakten bak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg hørte noen der inne rope «Redd oss!», sier en av dem.

På bakken foran tunnelen står en gruppe målbevisste mennesker og graver frenetisk i jorden med bare nevene. De forsøker å komme ned i det de er fullstendig overbeviste om er et av Saddam Husseins underjordiske fengsler for politiske fanger.

- Vi må skaffe noen spader, det her tar jo årevis, sier en av dem.

Scenen er nesten utrolig. Desperasjonen er ekte. Jeg møter den samme stemningen utenfor den militære etterretningstjenestens gedigne hovedkvarter i Bagdad-forstaden al-Kazimiyya. Der har noen hundre irakere stått i en uke og ventet på informasjon om sine nærmeste - som av politiske grunner ble fengslet av Saddams regime. Hovedkvarteret blir nå bevoktet av amerikanske marinesoldater.

- Broren min ble tatt i 1980. Jeg har ikke sett ham siden, så jeg ga navnet hans til soldatene, sier den helt svartkledde kvinnen Laila, som bare vil oppgi sitt fornavn.

Har vært der

- Jeg satt selv der inne fra 1992 til 1994, sier Muqdad Mohammad. -De satte bind for øynene mine og ledet meg ned langs noen trapper, så jeg vet at det fins et underjordisk fengsel.

Muqdad ble arrestert sammen med fire kamerater. Alle ble sluppet ut, unntatt en som de håper fortsatt lever.

Fatima, en annen som venter, løfter blikket mot himmelen og tar seg for pannen med begge hendene.

- Herregud, nå har de vært uten mat og vann i ti dager under jorden.

Opplysninger om enorme, hemmelige katakomber med politiske fanger har spredd seg raskt. Men til slektningenes fortvilelse er ingen blitt funnet.

- Vi fant to etasjer under bakken, men ingen mennesker, sier en amerikansk marinesoldat som bevokter etterretningstjenestens anlegg.

Fylt med vann

I den første etasjen fant man litt klær. Den andre var fylt med vann og er nå i ferd med å tømmes, sier marinesoldaten og en tolk som har vært der inne sammen med amerikanerne og en tidligere irakisk vakt for å lete.

Marinekorpsets pressetalsmann John Jamison har ikke hørt snakk om noe underjordisk fengsel, og henviser til Røde Kors. Men der vet de heller ingenting.

- Det er et enormt problem i Irak med forsvunne mennesker. Irakerne bør samle fakta og så forsøke å få internasjonal hjelp, for eksempel av Amnesty International, sier Roland Huguenin-Benjamin, talsmann i Den internasjonale Røde Kors-komiteen.

- Det fins også mange rare rykter, legger han til.

- Slektningene jeg har snakket med, sier de ikke begriper hvorfor ikke amerikanerne hjelper dem. Noen tror også at de med vilje ikke bryr seg og kommer med argumentet at «dette beviser at USA ikke bryr seg om oss og okkuperer oss for oljens skyld».

Navnelister

Slektningene dannet forleden Kommisjonen for frigjøring av fangene. På menneskerettighetsorganisasjonens kontor ved vestbredden av elva Tigris har et hundretall mennesker samlet seg.

Kommisjonen har funnet haugevis av fengslingskjennelser og hengt opp lister over personer organisasjonen hevder er blitt henrettet.

- Fire av mine brødre ble drept av Saddam Hussein, sier Nasrat al-Ubayda. et av kommisjonens medlemmer.

- Men dersom noen av fangene lever, skal vi finne dem, legger han til.

(NTB-Ola Westerberg)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media