Dødsulykken i Danmark:

Leter etter mulige misforståelser

Den danske havarikommisjonen sammenlikner norske og danske forhold ved planoverganger etter dødsulykken i Danmark. Dagbladet har spurt BaneNor om de mest omdiskuterte forholdene.

UNDERSØKELSER: Den danske havarikommisjonen vil undersøke dødsulykken i Danmark i opptil ett år. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
UNDERSØKELSER: Den danske havarikommisjonen vil undersøke dødsulykken i Danmark i opptil ett år. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Kim André Nielsen (34) og Benjamin Sørvang Nielsen (7) omkom da en personbil kolliderte med et tog på en planovergang i Trustrup utenfor Århus i Danmark tidligere denne sommeren.

Siden har den danske havarikommisjonen lett etter svar.

Leder for jernbaneenheten, Bo Haaning, opplyser overfor Dagbladet at å sammenlikne norske og danske forhold ved planoverganger, er en viktig del av deres arbeid.

Bakgrunnen for dette er å granske om det finnes forskjeller som kan ha hatt betydning for dødsulykken.

Avdelingsleder ved jernbaneenheten i den norske havarikommisjonen, Kurt Olsen, bekrefter opplysningene overfor Dagbladet:

- Vi har sendt over dokumentasjon for hvordan norske planoverganger er organisert og bygd opp. Det var noe av det første vi ble forespurt. Sannsynligvis ønsker de å undersøke om det er forskjeller som kan ha skapt misforståelser.

DØDSULYKKE: Lørdag formiddag omkom to nordmenn da en personbil var involvert i et sammenstøt med et tog i Danmark. Reporter: Madeleine Liereng. Reporter i Danmark: Frode Andresen. Video: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Bommer

For å få svar på hvorvidt det var oppdaget forskjeller, ble Dagbladet henvist videre til BaneNor. BaneNor ble spurt konkret om de to mest omdiskuterte forholdene ved den aktuelle planovergangen – varselsignal og manglende bommer – samt generelt om det finnes noen åpenbare forskjeller.

I Danmark er det påbudt med bommer på planoverganger ved strekninger hvor hastigheten er over 75 km/t. På den aktuelle strekningen var hastigheten 75 km/t, derfor var den ikke sikret med bommer.

- I Norge har vi ingen slik hastighetsgrense, sier kommunikasjonssjef i BaneNor, Kjell Bakken, til Dagbladet.

- Vi har derimot en bestemmelse om at det ikke er tillatt å ha planoverganger – verken sikrede eller usikrede – dersom togene kjører over 130 km/t. Da skal alle kryssinger skje planskilt enten med undergang eller bru over jernbanen.

Varselsignal

Da Dagbladet var på ulykkesstedet fungerte varslingssystemet som normalt: En alarmklokke slo 30 slag på 30 sekunder og det var plassert skilter med varseltrekant på hver sin side av veien, som var utstyrt med lys som blinket rødt mens toget passerte planovergangen.

- Varslingssystemet med lys og lyd slik som du beskriver det virker å være likt i Danmark og Norge, opplyser Bakken og tilføyer:

- I vårt regelverk skal veisikringsanlegget automatisk koble seg inn minst 30 sekunder før tog passerer overgangen. Det er raskeste tog som bestemmer dette, godstog som kjører saktere vil bruke lengre tid enn 30 sekunder.

Utover de konkrete spørsmålene, er det vanskelig for BaneNor å vurdere hvorvidt det finnes flere forskjeller ved utformingen av, eller trafikkreglene ved norske og danske planoverganger.

- Vi kjenner ikke til om, eller hvordan, det danske regelverket skiller seg ut fra det norske. Vårt regelverk er utformet og utviklet over tiår, og vi gjør dette i samarbeid med Vegdirektoratet, avslutter Bakken.

SE TV: Lørdag var en norsk familie på fire involvert i et sammenstøt med et tog i Danmark. Far (27) og sønn (7) omkom, mens mor (32) og datter (6) overlevde. Det gjorde de blant annet med hjelp fra Christoffer (23), som forteller om hvordan det hele skjedde. Reporter: Frode Andresen. Foto: Frank Karlsen. Klipp: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Undersøkelsene fortsetter

Haaning i den danske havarikommisjonen forteller at de fortsatt undersøker ulykken, og at dette vil pågå en stund til.

- Videomateriale, forhold ved planovergangen og en lang rekke andre forhold undersøkes. Vi forventer at rapporten vil være klar innen ett år etter ulykken.

Haaning understreker at dersom de som følge av deres undersøkelser kan konstatere mangler som medfører risiko, så vil de ta det opp med sikkerhetsmyndigheten øyeblikkelig.

- I en slik situasjon vil vi aldri avvente en rapport, men agere øyeblikkelig.

Pårørendekontakt

Olsen i den norske havarikommisjonen forteller at de også har blitt spurt om de kan være danskenes kontakt overfor de pårørende.

- Det har vi sagt ja til. Vi har en dialog med dem, og sender over den informasjonen til danskene.

- Dersom det dukker opp noe, så vil vi informere de pårørende om det. Vi vil også orientere dem om innholdet i rapporten før den blir offentlig.

Bomkaos

Etter planen skulle bommene egentlig ha vært montert på ulykkesstedet seinest fem uker før ulykkestidspunktet, bekrefter både Banedanmark og Letbanen overfor Dagbladet.

Oppgraderingsarbeidet ble oppstartet som følge av at hastigheten skulle økes fra 75 km/t til 100 km/t. Årsaken til at bommene ikke ble montert til planlagt tid, var at Aarhus Letbane skulle godkjennes som infrastrukturforvalter for Grenaabanen.

- I søknadsprosessen skulle blant annet togene, planovergangene og infrastruktur godkjennes, forteller driftsleder i Aarhus Letbane, Erik Hansen, til Dagbladet.

Arbeidet utsatt

For at søknaden skulle godkjennes, ble Banedanmarks arbeid midlertidig innstilt, opplyser presseansvarlig i Banedanmark, Ebbe Jung Josefsson, overfor Dagbladet.

- Aarhus Letbanen stoppet Banedanmarks aktiviteter langs strekningen. Det har medført en revidert tidsplan for oppgradering av planovergangene, sier han til Dagbladet.

Banedanmark sier at Aarhus Letbane er ansvarlig for sikkerheten ved togstrekningen, mens Aarhus Letbane sier at overdragelse av sikkerhetsansvaret ikke hadde betydning for nå bommene skulle monteres.

- Som infrastrukturforvalter er Aarhus Letbane ansvarlig for drift, vedlikehold og sikkerhet på Grenaabanen, sier Jung Josefsson.

Banedanmark har imidlertid ansvaret for oppgraderingsarbeidet ved planovergangene, slik at Aarhus Letbane kan øke hastigheten ved strekningen.

I august ble den aktuelle planovergangen utstyrt med bommer, ifølge Århus Stiftstidende.