Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvarsministermøtet

Leter etter NATO-svar til Trump

NATO leter etter svar på kravet fra Donald Trump om å ta større ansvar i Midtøsten og trappe opp kampen mot terror.

TRAPPE OPP: USAs president Donald Trump har bedt NATO gjøre mer i Midtøsten i kampen mot terror. Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er det mye å hente å bedre samordning og ansvarsfordeling mellom NATO og koalisjonen mot IS. Om styrkebidragene skal økes, er også et tema for drøfting, sa han på pressekonferansen i Brussel i dag. Foto: François Lenoir/REUTERS
TRAPPE OPP: USAs president Donald Trump har bedt NATO gjøre mer i Midtøsten i kampen mot terror. Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er det mye å hente å bedre samordning og ansvarsfordeling mellom NATO og koalisjonen mot IS. Om styrkebidragene skal økes, er også et tema for drøfting, sa han på pressekonferansen i Brussel i dag. Foto: François Lenoir/REUTERS Vis mer

Brussel (DAGBLADET): Så langt har NATO og medlemsland jobbet intenst for å reparere skadene etter drapet på den iranske militærtoppen Quasem Solieimani inne i Irak. Det er ikke kjent om USA har kommet opp med konkrete forslag.

Bedre samordning

Men det som drøftes, er bedre samordning mellom NATO og koalisjonen mot IS i Irak og i regionen. Økt treningsaktivitet og økt styrkebidrag er også en mulighet, bekrefter NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

SE TV LIVE: SE TV LIVE: Stoltenberg om situasjonen i NATO Vis mer

I så fall er det mer av det samme som NATO og koalisjonen mot IS har gjort i Irak og i regionen i flere år. NATOs medlemsland og militære eksperter studerer nå hvordan forebygging mot terror og opptrening av lokale styrker kan struktureres bedre og gjøres på en måte som Trump kan si seg fornøyd med.

Uforutsigbart USA

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa til Dagbladet i går at USAs uforutsigbarhet bidrar til å gjøre situasjonen i regionen farligere.

- Det skaper større usikkerhet og større uforutsigbarhet. Og det skaper ikke framdrift i kampen mot IS, tvert imot. Vi er der med styrker, men når sånt skjer, må man starte opp på nytt og bygge opp tillit. Det er det som er det kompliserte, sa Bakke-Jensen med henvisning til drapet på Soleimani.

Bedre ansvarsfordeling

Til dette sier NATO-sjef Jens Stoltenberg:

- Jeg nå er opptatt hvordan vi skal trappe opp og styrke arbeidet mot terror i Irak og andre land. Vi har en veldig god dialog med Irak om det nå. NATO er verdens sterkeste militærallianse, og kan gjøre mange ting. Men noe det et viktigste vi kan gjøre i kampen mot terror, er å gjøre irakerne i stand til å bekjempe terror selv.

Både NATO og koalisjonen har midlertidig innstilt noe av treningsaktivitetene, men begge har gjort det klart at de starter opp så fort som mulig. Så vil vi vi diskutere arbeidsdeling mellom NATO og koalisjonen. Vi ser på ulike konstellasjoner og en bedre arbeidsdeling, sier Stoltenberg, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Han sier koalisjonen og NATO gjør en del beslektede oppgaver, og at det er mye å hente på bedre samordning og arbeidsfordeling. Stoltenberg understreker at han har god dialog med Iraks politiske myndigheter, og at beslutninger blir tatt i samråd med Irak.

Forebygge terror

- Vi drøfter også muligheten for å gjøre mer i Irak og i regionen. Fordelen med NATO er at vi har strukturer for politiske beslutninger og konsultasjoner slik at alle land får delta i prosessen. Forebygging er bedre enn intervensjon. Hvis vi ikke lykkes i å forebygge, blir vi tvunget inn i store militære operasjoner.

Det var ingen som ønsket å inn i Irak og Syria. Men da vi fikk framveksten av IS, var alle i Europa, fra høyre til venstre i politikken, for å gå inn. Vi fikk en stor militær aksjon med mange tap for å frigjøre områdene IS kontrollerte. Selv de som ofte er skeptiske til store NATO-operasjoner i utlandet, var tilhenger av at NATO gikk inn i Syria og Irak for å stoppe IS. Hele poenget er å unngå å komme dit, sier Stoltenberg.

- Jeg var veldig mot invasjonen av Irak i 2003. Men nå har vi en historie der. Vi har et land som har slitt veldig i kampen mot terror og framveksten av IS. Det truer også oss. Det er ille for irakerne, men det er også alvorlig for oss for det har bidratt til de store flyktningproblemene i vår del av verden. Det rammer først og fremst de menneskene som drives på flukt, om utsettes for vold i sine land, men det rammer også oss. Ustabiliteten i Irak og Syria er jo kjernen til den terroren vi opplever i våre land. Målet er å være i Irak lenge nok og i stort nok omfang til at vi kan trekke oss ut og være trygge på at vi ikke får IS tilbake. Og vi er ikke der i dag, sier Stoltenberg.

Fortsatt kamp mot IS

I dag møtes NATOs forsvarsministre i Brussel. Hvordan kampen mot terror skal fortsette etter at IS territorielt er bekjempet i Irak og i Syria, er et hovedtema.

Ifølge Bakke-Jensen er en stor NATO-ledet kampoperasjon mot IS i Irak ikke aktuelt. Det er opptrening av irakiske sikkerhetsstyrker som fortsatt gjelder. Stabilisering gjennom opptrening og bistand til lokale sikkerhetsstyrker har vært NATOs hovedstrategi i kampen mot terror etter at kamperasjonen i Afghanistan ble avsluttet.

I Irak er NATO og koalisjonen mot IS på invitasjon fra Irak for å bidra til slik stabilisering. USAs drap av den iranske militærlederen Quasem Soleimani inn i Irak satte NATOs og koalisjonens kamp mot IS i Irak tilbake, erkjenner Norges forsvarsminister.