Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Lettere paranoid stemning

Erling Sand (27) er i Yunnan - en av provinsene i Kina som fremdeles skal være fri for SARS. Der råder ryktene og frykten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Stemningen flytter seg kollektivt. De siste dagene har det vært bedre her. Stort sett smiler folk, og er fornøyde. Mye fordi vi har fått mer informasjon, og føler vi har litt mer kontroll, forteller Erling Sand (27).

Han er opprinnelig fra Røyse utenfor Hønefoss, men snakker nå med oss på dårlig telefonlinje fra Kina. Der har han vært i to måneder i forbindelse med et foto- og kunstprosjekt.

For halvannen uke siden var han på nippet til å vende nesa hjem.

- Vi fikk høre at fem personer og en lege hadde dødd av SARS 100 meter nede i gata her, forteller Erling.

Det viste seg heldigvis å være ett rykte. Ett av mange.

Erling befinner seg 2000 meter over havet, i byen Kun Ming i Yunnan-provinsen. Foreløpig er det ikke påvist SARS-smitte i Yunnan-provinsen. Han har hørt at nærmeste by med påvist SARS er en 25 timers togreise unna - Chengdu i Szechuan-provinsen.

I dag går de fleste av byens 4,5 millioner innbyggere i Kun Ming med munnbindet i lomma. For to uker siden var situasjonen en ganske annen.

Frykten eksploderer

Etter lengre tids taushet om smitterisiko og skadevirkninger av SARS, måtte kinesiske helsemyndigheter renske rekkene.

Blant de som nå går av er helseminister Dr. Zhang Wenkang.

De «reelle tallene» blir lagt på bordet, og frykten eksploderer blant innbyggerne i Kun Ming.

De fleste utenlandske studenter drar hjem. De 12 kinesiske tv-kanalene kjører SARS-nyheter nærmest kontinuerlig. Inntrykket er at SARS vil bli en pandemi verre en Svartedauden: sykdommen sprer seg ukontrollert, viruset muterer over en lav sko, og folk dør som fluer.

Borgermesteren busser de resterende studentene til en svær stadion. Der informerer han om hva som skal skje. Forteller hvorfor det myldrer av sikkerhetsvakter på universitetene, og deler ut et termometer til hver og en. Med ordre om å melde fra om kroppstemperatur hver dag.

Alle offentlige bad stenges. Hoster du på gata, er det ikke lang vei til sykehuset. Blant speilblanke skyskrapere og lave teglesteinshus popper det opp salgsboder med bunker av flygeblader, og mengder av munnbind. Snart kan du til og med bytte den kjedelige hvite, maska, mot en med kul logo.

Uro

I dag, to uker senere, griper ikke folk like ofte til maskene. Men ryktene svirrer:

- Vi hører om SARS-smittede som hopper fra sykehusvinduene, forteller Erling.

- Hvorfor? Folk frykter hva som skal skje med dem. Å få SARS er som et personlig nederlag. Folk vil ikke assossieres med sykdom.

Blant kineserne fortelles det at smitten spres via turistene.

- Det hender folk tar frem maska når de ser oss, særlig eldre mennesker, forteller Erling.

- Folk er preget av uro. Informasjonen om hva man skal ta hensyn til forandrer seg hele tida. SARS kan være på dørhåndtak, vakre lepper, eller i hullene på en bowlingball. Ingen vet. Hvis man skal bli helt hysterisk, blir det helt ulevelig her.

Folk flest tar fremdeles maska på når de skal ta bussen, og holder seg unna i rushtrafikken. Alle offentlige bad er stengt. På restaurantene går gartnerkledte menn og sprayer desinfiserende væske fra små kanner.

Erling og vennene hans tar også sine forholdsregler:

- Vi prøver å spise på noenlunde ok steder, for å være på den sikre siden. I tillegg prøver vi å gå på do hjemme, og vaske oss ekstra godt - den generelle hygienen er ikke så god, forteller Erling. Han har akkurat kjøpt seg ny, antibakteriell såpe. Og så har han alltid med seg munnbindet. I tilfelle.

Såfremt situasjonen i byen ikke forverrer seg, blir Erling til begynnelsen av juni.

- Skulle alt eksplodere så vi ikke kommer oss hjem, har vi en plan. Da drar vi opp i fjellene og blir et års tid. På et hemmelig sted, ler han.

YUNNAN-PROVINSEN: Erling Sand snakket med Dagbladet.no på telefon fra byen Kun Ming i Yunnan-provinsen i Kina.
FRYKTER DET VERSTE: Kinesiske bønder ved en kontrollpost. Den siste tida har mer enn en million omreisende arbeidere vendt tilbake til områder omkring Beijing. WHO frykter at disse skal spre SARS-viruset og knekke det dårlig utbygde helsevesenet på landsbygda.
LITT ENGSTELIG: Erling Sand (27) er i Kina i forbindelse med et kunstprosjekt - som måtte legges ned da det kom forbud mot å annonsere samlinger som involverte flere enn fem mennesker. - Jeg er jo litt engstelig jeg også. For eksempel med tanke på hjemreise og smittefare. Jeg foreslo at vi skulle lage vår egen karantene på Svartøya utenfor Røyse og bli der i en måned. Det skal være vårt bidrag til ikke å spre SARS, humrer han.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media