Lev lenger med vin

- Drikk mer rødvin og lev lenger. Ut fra en helsepolitisk vurdering koster vin for mye i Norge sammenliknet med øl og sprit. Det er instituttsjef Bjørn Guldvog ved Stiftelse for helsetjenesteforskning som kaster denne brannfakkelen inn i påskeuka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakgrunnen er tall som viser at den norske folkehelsa sakker akterut i forhold til folkehelsa i vindrikkende middelhavsland.

- Det er stadig sterkere holdepunkter for å si at vin ikke er så skadelig som vi har trodd. Tvert imot kan vin være positivt for helsa hvis den drikkes med måtehold. En dansk undersøkelse fra 1995 viser at dødsrisikoen minsker med økt vininntakt. Undersøkelsen ble publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal, sier Guldvog til Dagbladet.

- Når jeg tar til orde for en mer positiv vurdering av vin, regner jeg med at jeg får kristenfolket på nakken. Men som kjent drakk jo Jesus vin. Det kan jo være at han gjorde de gode tingene. Det er i alle fall ingen grunn for Norge til å slå seg på brystet og tro at vi har verdens beste ernærings- og alkoholpolitikk. Tallene viser at andre land går forbi oss når det gjelder forventet levealder. Det gir grunn til bekymring, sier Guldvog.

Sammen med dr. philos Hans Th. Waaler har Guldvog sammenliknet uviklingen i dødelighet og forventet levealder i Norge og andre OECD-land. Studien er publisert i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Japan best

Statistikken viser at Norge, som på 60-tallet lå helt i tet for forventet levealder, nå er et godt stykke ned på listene. Det er Japan som er best, med en forventet levealder på 82,5 år for kvinner og 76,3 år for menn. Vi er passert av land som Canada, Frankrike, Island, Nederland, Spania, Italia, Sverige og Sveits. Flere middelhavsland har halt innpå og passert Norge.

Forventet levealder eller middellevetid er en av de viktigste og sikreste målene på folkehelse.

Levealderen i Norge har økt fra 60-tallet til i dag hvor den er 80,3 for kvinner og 74,2 for menn. Men bedringen har vært svakere hos oss enn i mange andre land.

Hovedårsaken til at Norge har rast ned på listen, er langt høyere dødelighet på grunn av hjerte-karsykdommer enn i middelhavslandene.

Guldvog tror årsaken til at norske kvinner og menn taper leveår sammenliknet med andre nasjonaliteter, i første rekke henger sammen med livsstil og kosthold.

Trenger debatt

- Fra et helsemessig ståsted er det god grunn til å diskutere holdningen til vin på nytt. Det finnes etter hvert mye dokumentasjon på at rødvin inneholder stoffer som kan beskytte mot hjerte-karsykdommer. Antakelig er det stoffer som finnes i druer, som er virksomme, sier Guldvog.

Han viser til at i OECD-landene som har lavere hjerte-kar³dødelighet enn i Norge, er det gjennomsnittlige vinforbruket høyere enn i Norge.

Unntaket er Japan. Der drikker man lite vin, samtidig som hjerte-kardødeligheten er lav. Forskerne tror det er innslag av fiske- og planteoljer i kostholdet som er den viktiste årsaken til dette.

For dyrt

- Selvfølgelig må de positive virkningene av vin veies opp mot alkoholens negative sider, som økning i voldsskader og ulykker. Men det ser ut som vinen har helt andre helsemessige konsekvenser enn øl og sprit. Hvis en skal prise alkohol etter helsemessige hensyn, er det all grunn til å redusere prisen på vin i forhold til øl og sprit, sier Guldvog.