Levd liv og solid håndverk

Renskårne noveller om ensomme og forknytte sjeler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Håvard Syvertsen er en forfatter av få og nøkterne ord. Slik må det helst være, når ensomhet, sorg og den rene og skjære fortvilelse skal anes mellom linjene. Syvertsen behersker det som en novellist trenger kanskje mer enn noe annet, en gjennomført stemme, et eget personlig toneleie. Hans siste novellesamling inneholder sju fortellinger, som til tross for varierende tema framstår som forbausende like i sitt uttrykk. Boka har en bevisst linje, en retning så å si, som gjennomsyrer novellene og gir dem et indre, melankolsk slektskap. Her presenteres voksne og barn i kjølvannet av bitre samlivsbrudd, i tillegg til ensomme, forknytte sjeler bak lukkede gardiner, uuttalte hemmeligheter og knugende livsløgner. Og til slutt en sønderknust og forstyrret kvinne, Betzy, mor til et barn som druknet da hun vendte ryggen til. Mennesker i oppløsning, med andre ord, søkende etter mening i trøstesløse liv.

Desperasjon

«Jeg veit at et eller annet er gæernt og prøver å komme på hva det er.» Slik tenker en enslig ung mann i novellen «Hete». Dag og natt går eller raver han gatelangs i kvelende varme, på ørkesløs leting etter en kvinne og et barn som er reist fra ham og fra byen. I forvirret desperasjon skremmer han en tilfeldig kvinne han møter, før det går opp for ham at dette ikke kan være henne han lengter etter. Noe demrer for ham da, og perspektivet utvides.

«- Unnskyld, sier jeg, en gang til. Hun begynner å gå, trekker seg unna som om hun er redd for at jeg skal komme etter henne, og plutselig er det som om skrekken kryper inn i meg også, jeg ser meg sjøl med et helt fremmed blikk, og plutselig tenker jeg at det mennesket kan gjøre hva som helst, det må jo ha vært det hun tenkte, og jeg begynner å gå etter henne for å fortelle at jeg ikke er farlig. Jeg ser at hun går fortere og jeg stopper opp, hun kommer bare til å bli reddere.»

Solid håndverk

På liknende vis oppnår også andre av bokas personer en slags innsikt i egen situasjon. De klarer å se seg selv med friere blikk, og leseren fornemmer at det finnes håp i de sørgeligste skjebner.

Selv den tilsynelatende fortapte Betzy, som har isolert seg fullstendig fra omverdenen, også hun opplever mental oppvåkning når hun ser seg selv gjennom en annens øyne. Det gir et merkbart løft å lese noveller som dette, så ujålete, renskårne og samtidig så ladde med mening. Syvertsen må ha et våkent og empatisk blikk, når han kan formidle menneskelig ulykke og verdighet på en slik måte. Levd liv mellom to permer, med andre ord, kombinert med solid litterært håndverk. Det er sjelden vare.