- Levde i min egen ville verden

EIDSVOLL (Dagbladet): Jakten på spenning førte «Mona» (17) inn i en verden av rus, vold og kriminalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun og venninnene hang sammen i tykt og tynt. Tøffe i kjeften, svartkledde fra topp til tå og med piercing i leppa dro de på byen. De ruset seg sammen og gikk ikke av veien for å banke opp dem som yppet seg. Yppet noen seg mot en av dem, slo de alle tilbake.

- Det gikk rykter om at vi var skikkelig farlige, at vi var «psycho-bitches», forteller «Mona».

Truet med kniv

Det var ikke bare rykter. Monas historie viser at tenåringsjentene begikk alvorlig kriminalitet. Men la oss begynne med begynnelsen: dopet. Mona var 15 år og hadde akkurat blitt sammen med en to år eldre kar. Han fikk henne til å prøve stoff. Han ga henne den første sprøyta med heroin.

- Det var ganske spennende. Jeg prøvde mange stoffer, men det gikk mest i amfetamin, ecstasy og kokain. Det ga meg en skikkelig happyfølelse. Så jeg brukte stoff oftere og oftere - til slutt hver dag, forteller Mona, som kommer fra en liten småby på Østlandet.

Dopet gjorde Mona aggressiv. Hun hadde et kraftig temperament fra før. Nå ble lunta kjempekort.

- En gang jeg var ruset på kokain, hørte jeg på en CD med hardhouse hjemme. I rusen føltes det som jeg fløt på musikken. Det var deilig - nesten som å ligge på en luftmadrass på sjøen om sommeren. Så byttet lillesøstera mi CD. Da svartnet det for meg, forteller Mona.

Hun dro fram en kniv, holdt den mot strupen til lillesøstera og truet med å drepe henne hvis hun gjorde noe slikt igjen. Der og da føltes det som en helt rimelig reaksjon for Mona.

Stjal bil

Sammen med venninnene var Mona hele tida på jakt etter ny spenning, nye kick.

- En natt tok venninna mi og jeg bilen til foreldrene mine. Vi hadde musikken på fullt, kjørte kjempefort, av og til på feil side av veien. Det var et skikkelig adrenalinkick, sier Mona.

- Men tenkte du ikke på at dere kunne krasje og kanskje drepe både dere selv og andre?

- Der og da tenkte jeg ikke på det. Da var det bare spennende. Men etterpå har jeg selvsagt tenkt mye på det, forklarer 17-åringen.

Jo mer dop Mona brukte, jo mer penger trengte hun.

- Jeg var med kjæresten for å stjele DVD-er og kamerautstyr. Det ble solgt for å få penger til dop. Jeg var også med for å stjele dop og mobiltelefoner fra andre, men bare fra folk vi ikke kjente.

Kjæresten hennes hadde sittet i fengsel tidligere. Nå begynte også Mona å selge hasj og ecstasy for å tjene penger til eget forbruk.

Klappet sammen

- Jeg hadde i grunnen ikke så mange egne meninger da jeg var sammen med ham. Jeg gjorde som han sa, forteller 17-åringen.

I begynnelsen av juli falt «Mona» sammen. Hun hadde ruset seg mer eller mindre sammenhengende i to uker og hadde nesten ikke spist. Kroppen orket ikke mer. Da ble hun tvangssendt til Stiftelsen Motivasjonskollektivet (MK), en institusjon hvor de forsøker å hjelpe unge i krise.

- I begynnelsen var det helt jævlig. Men etter to- tre uker begynte jeg å tenke at egentlig var det vel bra at jeg kom hit. Ellers vet jeg ikke helt hvordan det ville ha gått med meg, sier hun.

På Motivasjonskollektivet har hun voksne mennesker hun kan snakke med om problemene sine.

- En gang jeg var utrolig sugen på rus og hadde lyst til å rømme, gikk jeg inn til de voksne og sa at nå måtte de passe på meg, ellers kom jeg til å stikke av, forteller Mona.

Den blonde jenta med det varme smilet forteller åpent om problemene sine. Før Dagbladet tok kontakt, hadde hun selv tenkt å skrive en avisartikkel om livet sitt for å advare andre unge.

- Nå kan jeg innrømme at jeg er narkoman, og at jeg trenger hjelp. Når jeg ser tilbake, ser jeg at det var ikke så bra. Men hadde de sendt meg hjem nå, hadde jeg havnet på kjøret igjen. Jeg er ikke sterk nok til å klare meg på egen hånd. Nå vil jeg inn til langtidsbehandling, sier Mona.

Får hjelp

Da Dagbladet var på besøk, var det ennå ikke bestemt hvor Mona skulle få behandling det neste året. Barnevernet har fattet vedtak om at hun skal på institusjon i minst ett år. Nå tror Mona at hun kanskje trenger enda mer tid enn det året. Men hun er fast bestemt på å klare det.

- Jeg brukte stoff for å glemme problemene mine. Det fungerte ganske bra med en gang, men problemene forsvant jo ikke av den grunn. Det ble mange nedturer etter hvert. Jeg er blid og hyggelig, men har mye mørkt inne i meg. Det må jeg få ut, sier hun.

Nå får hun full oppbacking av familien, som håper at Mona skal bli slik hun var før rusen.

- Jeg skriver brev til søstrene mine. De sier at de er stolte og glade i meg fordi jeg er her. Det er godt å høre. Det var sikkert ikke så lett å ha meg hjemme bestandig, sier Mona.

Hun stiller opp i Dagbladet fordi hun ønsker at andre unge kan lære noe av hennes historie.

- Ikke prøv dop. Det er ikke verd det. Søk hjelp andre steder hvis du har problemer. Jeg levde i min egen ville verden. Nå har jeg innsett at jeg er narkoman, og at jeg trenger hjelp, sier 17-årige Mona.

FIKK HJELP: 17-årige Mona innså at hun trengte hjelp. I sommer har hun bodd på Stiftelsen Motivasjonskollektivet på Eidsvoll.