Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Levde måneder i frykt

ÅRÅSEN (Dagbladet): Anne Orderud Pausts dagbok avslører at hun og ektemannen, Per Paust, levde i den ytterste frykt etter at de hadde vært utsatt for to attentatforsøk. - Arvemotivet står sterkest for meg, betror Anne seg til dagboka. I lagmannsrettssaken, som starter i morgen, legger aktoratet fram dagboka som et nytt bevis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kan i dag avsløre innholdet i Anne Orderud Paust dagbok og andre personlige notater. I dagene etter det andre attentatforsøket i august 1998, skrev hun ned sine tanker om den uforsonlige striden mellom far og sønn på Orderud gård. Dagboka vitner om et ektepar som levde i frykt etter to attentatforsøk.

- Jeg kan bekrefte at dagboka til Anne Orderud Paust ikke ble lagt fram i retten forrige gang, men at deler av den nå blir en del av vår bevisførsel. Utover det vil jeg ikke kommentere saken, sier aktor og statsadvokat Olav Helge Thue til Dagbladet.

Anne Orderud Paust ble skutt og drept sammen med sine foreldre natt til 22. mai 1999. Hennes ektemann, Per Paust, døde av blodkreft 6. mai 1999.

Sentral rolle

I alt 17 sider av dagboka til Anne Orderud Paust ligger nå i bevismaterialet til aktorene i Orderud-saken. Dagboka og andre personlige notater viser at Anne Orderud Paust hadde en sentral rolle i gårdskonflikten mellom far og sønn på Orderud gård. Påtalemyndigheten mener at selve motivet bak trippeldrapet ligger i gårdskonflikten.

Dagbladet kan i dag også avsløre at i tillegg til dagboka, viser andre personlige notater, at Anne hadde en sentral rolle i gårdsstriden. Dette blir viktig for aktoratet å få fram i ankesaken.

17. august, bare noen få dager etter det andre attentatforsøket, har Anne og Per Paust rømt til ei hytte på Nordseter, rett utenfor Lillehammer. Anne skriver i dagboka:

«Pent vær og 10 grader. Har ikke kommet på noen potensielle drapsmenn i løpet av natta. Har sovet

godt! Intet om saken på nyhetene.»

Denne dagen kommer det også fram i dagboka at Anne har tett kontakt med advokat Ole Edw. Hagen, som representerte Kristian Magnus Orderud i gårdsstriden.

Bekymret for foreldrene

Ekteparet er nå gått i dekning etter attentatforsøkene, og de sliter med søvnen. Tirsdag 18. august står begge opp klokka 04.00 på natta. Anne forteller i dagboka at de reiste til Lillehammer utpå dagen. Anne skriver at hun ringte foreldrene på Sørumsand.

«Ringte Sørumsand. Pappa fortalte om besøk av ... (navnet tatt ut, red.anm.) kvelden i forveien og om at hans teori om at det måtte være ...(navnet tatt ut, red.anm.) som stod bak. Per ringte politiet og informerte.»

Anne skriver at hun gikk og la seg, men ikke fikk sove. I dagboka kommer det fram at hun er svært bekymret for foreldrene sine.

«Stod opp ved 11-tiden. Opptatt av ...(navnet tatt ut, red.anm.)-teorien, og bekymret for mamma og pappas sikkerhet,» skriver Anne.

Går i dekning

Torsdag 20. august har Anne vært ute og plukket moltebær. Politiet ringer til hytta på formiddagen for å avtale hvor ekteparet skal gå i dekning. Anne skriver i dagboka:

«Vi kunne enten dra til New York eller Kuala Lumpur for å være der frem til jul. Deretter ville vi få noe permanent. Ble enige om New York. Lettere å etablere seg for en kort tid. Ga beskjed til ...(navn tatt ut, red.anm.) som ville vite hva politiet mente om det sikkerhetsmessige ved utreisen.»

Anne er på denne tida svært opptatt av den forestående rettssaken mellom far og sønn i Nes skifterett.

«Ringte Sørumsand. Mamma og pappa hadde hatt besøk av Hagen (advokat til Kristian Orderud, red.anm.). Rettssaken blir ikke utsatt. Starter torsdag,» skriver Anne i dagboka.

- Arvemotivet sterkest

21. august fortsetter Anne sine betraktninger om gårdskonflikten.

Hun skisserer opp tre muligheter i striden.

Den første muligheten er nei til prøvelse i retten, den andre at en avtale framforhandles og den tredje er at det finnes andre løsninger, som kan gjøres med enkle grep.

«1) Kunne vært fristende. Per overtar uansett, må forhandles på et eller annet tidspunkt. 2) Per sagt nei, nei, nei. Vi vil være greie nå igjen. 3) Holde en del utenom (kårbolig), men loven om deling innen 10 år av evt. salg av eiendommen. Skatteproblemer. Baksmell?» spør Anne.

Mandag 24. august ringer Anne igjen til advokat Ole Edw. Hagen.

«Politiet viste stor interesse for arve-saken. 25 mann på saken.

Killengreen tar alle avgjørelser» ,

skriver Anne i dagboka.

Den 25. august er Anne på biltur med Oslo-politiet som etterforsker attentatforsøkene. Anne forteller at politiet gikk gjennom familiens økonomi, arv og «gal person».

«Etter gjennomgangen står arvemotivet sterkest for meg,» skriver Anne i dagboka.

Sydvest og løsskjegg

På denne tida er politiet svært opptatt av ekteparets sikkerhet. 26. august er ekteparet igjen i kontakt med politiet. Hun oppsummerer sikkerhetstiltakene slik:

«Ikke ville vi ha sikkerhetsfolk rundt oss, heller sydvest og løsskjegg. Skulle ikke bruke Golfen. De (politiet) ville ta den til Sørumsand. Vi skulle disponere leiebil. De ville foreslå at vi reiser til New York på onsdag.»

Samme dag skriver Anne i dagboka at Per Paust blir oppringt av en nær slektning.

«Han etterlyste tilbud om krisehjelp. VG var slitsomme.»

- Misfornøyd med Veronica

27. august ringer Anne Orderud Paust til sine foreldre. Den rettslig striden om Orderud gård er i gang.

«Ringte Sørumsand. Det virket som de begge var fornøyde med dagens rettssak. Mamma tydelig irritert over Veronicas vitneprov. Mamma hadde ennå ikke vitnet. Saken fortsetter i morgen. Antakelig ikke dom før i neste uke,»

skriver Anne i dagboka.

Dagbladet kjenner også innholdet i andre av Annes personlige notater. Det har tidligere ikke vært kjent at Pers søster hadde så nær kontakt med foreldrenes advokat Ole Edw. Hagen, men allerede i november 1997 skrev Anne og advokaten til hverandre.

Her nevner hun muligheten for å dele opp eiendommen Orderud gård.

«Jeg har hatt kontakt med fylkeslandbrukskontoret ang. deling av evt gevinst etter salg/ekspropriasjon av jord overtatt ved odelsløsing ...og kan ikke skjønne annet enn at pappa har loven på sin side når han vil ha dette med i kontrakten. Men jeg er jo ikke jurist!»

skriver Anne i notatet.

- Menneskeliv kan gå tapt

Advokaten hadde også inngående kjennskap til Annes bevegelser. Hun sendte til og med sine time- og arbeidslister fra Forsvarsdepartementet til Hagen. Advokaten på sin side informerte Anne om alle bevegelser i gårdstvisten.

Allerede i mars 1998, blir det skissert opp en løsning i gårdsstriden. Anne skulle motta en del av eiendommen, kalt «sør10» som er på rundt 15 dekar. Anne har i denne perioden flittig kontakt med partene, noe også foreldrene blir informert om. Hagen skriver i et brev til Marie og Kristian Orderud datert 23.3.- 98:

«I den anledning har jeg hatt endel kontakt med Anne og videre endel telefonsamtaler med advokat Huser. Jeg vedlegger nå utkast til kjøpekontrakt» ... «Jeg har oversendt en kopi av dette brev til Anne på hennes telefaks (nummer tatt ut, red.anm.) sammen med en kopi av det nye utkastet,» skriver advokaten.

Anne skriver i sine egne notater:

«Jeg er ikke part i saken. Ikke

grådighet fra min side. Et spørsmål om hvordan pappas og mammas ønske om hvordan vi skal ta del i deres livsverk. En rettssak kan føre til tap av menneskeliv og en økonomisk skittentøyvask som ingen av partene kan leve med,»

skriver Anne.

Angriper broren

Ut fra Annes dagbok fra Lillehammer er det ikke merkelig at hun skriver at en rettssak kan føre til tap av menneskeliv. Hun skriver videre i sine notater:

«Viktig med et forlik. Pers handlemåte som jurist har vært tvilsom, særlig fordi han er part i saken. Eiendommen ligger i et lokalsamfunn i rask utvikling. Kan disponeres kommersielt, mer enn til gårdsbruk. Kommersiell drift eller salg til boliger. Kan

ikke gå ut fra at det er det han vil,

men med utsagn han har kommet med kan det heller ikke utelukkes. (Per har sagt at han ikke er

interessert i å jobbe. Viktigere ting i livet.),» skriver Anne videre.

Anne mener at odelsloven skal sikre videre drift av gården og skriver videre:

«Loven sier eksplisitt at dersom gården brukes på annen måte, skal også arven deles på en annen måte.»

Anne mener at foreldrene også vil at hun skal få sin del av arven etter foreldrene:

«Det er klart at odelsgiver og arvelater og hans hustru har et klart ønske om også å etterlate noe av sitt livsverk til sin datter. Derfor søkes en løsning som tar hensyn til dette ... Etter min forståelse er kårboligen bygget av personlige sparemidler og ikke av gårdens driftsmidler. Han (pappa) har tvert imot hele tiden vært klar over at dette var en privat bolig han ville gi til meg ved sin bortgang. Noe jeg også har fått forståelsen av,» skriver Anne.

Ut fra de siste forslagene til forlik kan det tyde på at kårboligen skal gå til Per.

Anne skriver derfor videre:

«Så det er i tilfelle ikke bare Per som ikke får det han hadde forventet. Dette må vi imidlertid bare legge bak oss og prøve og komme frem løsning vi alle kan leve med».

FAKSIMILE AV TESTAMENTET: FAKSIMILE AV TESTAMENTE: Dette testamentet skrev Anne Orderud Paust 10. november 1997. Testamentet er ikke gyldig, men ligger i saksdokumentene i Orderud-saken. «Min bror, Per Kristian Orderud, født 170554, eller hans arvinger, skal intet arve etter meg. Oslo 10. november 1997. Anne Orderud Paust. Sted og dato: Oslo 10- 11- 1997.»
PÅ FLUKT: Ekteparet Paust måtte søke dekning etter attentatene. Bidlet er fra dagen etter at det ble funnet en dynamittgubbe under bilen deres. Her er de på vei hjem til sin leilighet, der noen seinere plasserte en propanbeholder.
Hele Norges coronakart