BENEKTER ANKLAGER: I en mail til Dagbladet viser den iranske ambassaden til en uttalelse fra Irans utenriksdepartement, hvor de avviser anklager om at Iran skal ha vært involvert i den mistenkte planleggingen av et attentatforsøk i Danmark. Her er et bilde av den iranske ambassaden i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
BENEKTER ANKLAGER: I en mail til Dagbladet viser den iranske ambassaden til en uttalelse fra Irans utenriksdepartement, hvor de avviser anklager om at Iran skal ha vært involvert i den mistenkte planleggingen av et attentatforsøk i Danmark. Her er et bilde av den iranske ambassaden i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Mistenkt for attentatplanlegging:

Levde med inkassobyrå på nakken. Eks-spionsjef: - En gavepakke

Norskiraneren som er siktet for å ha planlagt et attentatforsøk på dansk jord, er ifølge en kredittsjekk registrert med «alvorlig betalingsanmerkning».

Tirsdag opplyste Det danske sikkerhetspolitiet (PET) at de har pågrepet en mannlig norsk statsborger med bakgrunn fra Iran, mistenkt for å ha «satt iransk etterretning i stand til å gjennomføre et attentatforsøk» mot en iransk separatistleder på dansk jord.

PET mener at den varetektsfengslede har drevet etterretningsarbeid mot separatistlederens bolig. Han skal blant annet ha rekognosert og tatt bilder av boligen til en av de tre mennene, som også i lengre tid har vært i PETs søkelys.

Dagbladet kunne i går fortelle at den siktede er en mann i slutten av 30-åra, som er bosatt på Østlandet. Mannen er skilt.

Mannen har teknisk utdannelse fra Iran, og har ifølge egne opplysninger jobbet med IT over flere år. Han er også tidligere registrert som grunnlegger og leder av en forening.

STORAKSJON: Slik så det ut da politi stengte Öresundbrua ved København-enden 28. september. Foto: Nils Meilvang, Ritzau/NTB Scanpix.
STORAKSJON: Slik så det ut da politi stengte Öresundbrua ved København-enden 28. september. Foto: Nils Meilvang, Ritzau/NTB Scanpix. Vis mer

Gjeldsordning og inkassokrav

Ifølge en kredittsjekk Dagbladet har fått innsyn i, har norskiraneren vært under frivillig gjeldsordning og er registrert med flere betalingsanmerkninger.

Blant anmerkningene er det registrert flere inkassokrav mot mannen.

På grunn av at han er registrert med «alvorlig betalingsanmerkning», er det ikke registrert en «score» på ham - altså det som brukes til å fortelle hvor sannsynlig det er at en person betaler regningene sine.

I kredittsjekken er han ikke registrert som eier av noen eiendom, men står de siste åra registrert med flere adresseendringer.

- En gavepakke

Tidligere spionsjef Ola Kaldager sier på generelt grunnlag at personer med økonomiske vansker er enkle rekrutter for etterretningstjenester.

- Økonomiske problemer har alltid vært noe man går etter når man skal forsøke å få tak i folk. Når man oppdager at en person kan være viktig - og så oppdager at vedkommende har økonomiske problemer, så er det en gavepakke, sier Kaldager til Dagbladet.

Den pensjonerte offiseren ledet tidligere etterretningsgruppa E 14 i en årrekke

TIDLIGERE SPIONSJEF: Offiser Ola Kaldager, her i Venezia på vei til et oppdrag på Balkan for mange år siden. Foto: Privat
TIDLIGERE SPIONSJEF: Offiser Ola Kaldager, her i Venezia på vei til et oppdrag på Balkan for mange år siden. Foto: Privat Vis mer

Det er ikke kjent om PET og PST setter mannens økonomiske historie i sammenheng med det de har siktet ham for.

Kaldager er ikke overrasket over anklagene som har kommet fram i saken mot norskiraneren. Ei heller at PST-sjef Benedicte Bjørnland tidligere denne uka gikk ut og sa at iransk etterretning er aktiv også i Norge.

- Iransk etterretning er aktive. De har vært spesielt aktive opp mot disse miljøene, som består av motstandere av regimen. Det er nok noe som har særpreget iransk etterretning. Spesielt i mindre land hvor Iran ikke har noen åpenbare strategiske interesser.

- Følger iransk etterretning med på tilsvarende miljøer i Norge?

- Ja, det tror jeg. Jeg kan ikke se at de har noen strategiske interesser i Norge, ut over det. Med unntak av industrispionasje. Der har man ingen venner. Det er spionasje som drives av alle, mot alle, sier han.

Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, sier også på generelt grunnlag at etterretningstjenester «åpenbart» kan utnytte seg av «svakheter» som økonomiske problemer.

- Det er åpenbart at enhver person som har slike svakheter kan utnyttes, sier Friis til Dagbladet.

- Nytt for meg

Norskiraneren har teknisk utdannelse fra Iran, og ifølge egne opplysninger har mannen jobbet med IT over flere år. Han er også registrert som innehaver av et enkeltpersonforetak, og som grunnlegger og leder av en forening.

Ifølge mannens egne opplysninger, er han ansatt i et internasjonalt IT-konsulentselskap med en avdeling i Oslo-området.

- Dette forholdet er jeg ikke kjent med. Det er nytt for meg, sa siktedes sjef til Dagbladet onsdag ettermiddag.

Politiaksjonen

Det er ikke kjent hvor lenge etterretningstjenestene i Danmark, Sverige og Norge har jobbet med å pågripe mannen, ut over at de skal ha fulgt med på mannen gjennom flere uker. Den 28. september ble det gjennomført en storstilt politiaksjon i Danmark, hvor tre personer i en sort Volvo ble jaktet.

Aksjonen viste seg å være en misforståelse, men settes nå i direkte sammenheng med pågripelsen av norskiraneren.

Mannen hadde da allerede sittet varetektsfengslet i ei uke. For 21. oktober ble mannen pågrepet i Göteborg av den svenske etterretningstjenesten Säpo, etter en begjæring fra danske PET.

Israelsk etterretning

Ifølge Jerusalem Post skal den israelske etterretningstjenesten Mossad ha gitt opplysninger som førte til pågripelsen. Det er ikke bekreftet fra annet hold.

Mannen ble så utlevert til Danmark, hvor han nå sitter varetektsfengslet fram til 8. november.

Mannen ble varetektsfengslet i Danmark allerede 5. oktober. Dette ble forlenget 22. oktober i år.

Fengslingsmøtet ble gjennomført bak lukkede dører av hensyn til at offentlig behandling kan være til hinder for sakens opplysninger, av hensyn til statens forhold til fremmede makter og fordi retten mener at offentlig behandling kan sette noens sikkerhet i fare, står det i kjennelsen.

Iran benekter anklagene

Ifølge PET var målet for det mistenkte attentatforsøket en gruppe iranere som er medlemmer av frigjøringsbevegelsen ASMLA (Arab Struggle Movement for the Liberation of Ahwaz), som er definert som en terrororganisasjon av det iranske regimet.

ASMLA kjemper for uavhengighet for Khuzestan-provinsen sørvest i Iran og er terrorstemplet av myndighetene i Teheran etter å ha gjennomført en rekke bombeattentat og sabotasjeaksjoner.

En talsmann for ASMLA, Yaqoub al-Tostari, hevdet i forrige måned at det var de som sto bak angrepet mot en militærparade i Ahvaz 22. september, der 25 mennesker ble drept, ifølge NTB. Tostari er bosatt i Danmark, og skal være en av dem som angivelig skulle drepes.

Til dansk politi har den siktede norskiraneren opplyst at han kommer fra Ahvaz i Khuzestan-provinsen sørvest i Iran, ifølge NTB.

Iran nekter for å ha vært involvert i den mistenke attentatplanleggingen.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra den iranske ambassaden i Oslo. I en mail til Dagbladet viser imidlertid ambassaden til følgende uttalelse fra Irans utenriksdepartement:

«Irans utenriksdepartement har sterkt avvist de partiske rapportene som anklager Iran for å ha planlagt et mislykket attentatforsøk mot en opposisjonell i Danmark».

Nekter straffskyld

Advokat Allan Lund Christensen i København bekrefter overfor Dagbladet at han er norskiranerens forsvarer i denne saken. Han vil ikke si noe på spørsmål om klienten eller hvordan den norske statsborgeren forholder seg til siktelsen.

Det begrunner han slik:

- I denne spesielle situasjonen er ikke min klient tjent med at advokaten sier noe som helst før saken er avgjort, sier Lund Christensen til Dagbladet.

PET opplyser at mannen nekter straffskyld.