Levde på McDonald's-mat i 90 dager: Hvilket bilde tror du er etter eksperimentet?

John Cisna viste elevene sine at det ikke nødvendigvis er hva du putter i munnen som betyr noe. Men hvor mye.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er slankehøytid og treningsstudioene er på sitt mest aggressive i sine forsøk på å lure oss inn på tredemølla. De fleste som skal slanke bort de ekstra julekiloene tenker kanskje at det er enkelte typer mat man bør unngå, for eksempel store burgere fra de amerikanske hurtigmatkjedene.

Lærer John Cisna i den amerikanske delstaten Iowa så dokumentaren «Supersize Me» fra 2004 om en mann som lever på McDonald's-mat i en måned og påsto at helsa hans ble forverret, men ønsket å vise elevene sine at det ikke nødvendigvis hva man putter i munnen som gir resultater.

Spiste burgere Cisna bestemte seg for å lage sin egen dokumentar, som du kan se øverst i denne saken, om hvordan det gikk da han levde på McDonald's-mat i 90 dager.

Men med en veldig viktig forskjell fra Morgan Spurlocks «Supersize»-eksperiment, der dokumentaristen viste hvordan burgerkjeden kaster kalorier etter kundene sine: Elevene skulle planlegge en diett som ikke oversteg 2000 kalorier om dagen.

- Du tror kanskje at jeg bare spiste salatmenyene, men det stemmer ikke. Nei, jeg hadde big mac-er, quarter pundere med ost og iskrem, sier Cisna til lokastasjonen KCCI

Cisna beskriver en standard diett som to egg og havregryn med melk til frokost. En salat til lunsj ble fulgt opp med en mer tradisjonell kjøttmeny til middag.

Gikk ned 17 kg I tillegg til å legge om kostholdet til McDonald's-mat, begynte også den overvektige læreren å gå 45 minutter tur i høyt tempo hver dag, noe som kritiske tunger nok vil påstå senker det vitenskapelige utbyttet av eksperimentet.

Uansett rask gange eller ikke, Cisna fikk på en pedagogisk måte vist elevene at det som betyr noe er antall kalorier man putter inn i munnen som til slutt gir seg utslag på badevekta. Etter 90 dager på McDonald's-mat hadde læreren gått ned hele 17 kg.

For å gå ned én kilo trenger man et energiunderskudd på 7000 kalorier. Det betyr at Cisna, med hans inntak på 2000 kalorier om dagen, hadde et underskudd på 1500 kalorier hver dag. Han erstattet altså kun 57 prosent av kaloriene han forbrente under forsøket.

Man trenger ikke å være ernæringsfysiolog for å forstå at man dermed går ned i vekt, men det var ikke hovedpoenget til læreren.

- Poenget med eksperimentet er ikke at noen skal spise mer på McDonald's, men jeg prøvde å si til elevene at de har et valg. Vi har alle et valg når det gjelder hva vi spiser. Det er våre valg som gjør oss tykke, ikke Mcdonald's-maten, sier Cisna til KCCI.