Levende norsk språk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi skal så visst ikke gå i felten til forsvar for alt som kommer fra Norsk språkråd. Det er ikke gull alt de finner. Men nå har rådet pådratt seg så vel politikeres som medieopinions vrede ved å foreslå fornorsking av en rekke innlånte utenlandske, særlig engelske, ord med c i. Da ble det huskestue, selv om rådet til slutt strøk de mest utfordrende ordene. Likevel avsetter en del kjappe politikere rådet på strak arm. Men det avslører nok først og fremst sviktende innsikt i språknormering. For noen må vi ha til å normere språket vårt, og det må med nødvendighet utføres av folk med vitenskapelig innsikt i språkutviklingen. Vi kommer altså ikke forbi filologene, om vi har aldri så dyktige språkbrukere blant våre forfattere, journalister og andre skribenter. Språknormering handler nemlig også om konsekvens, ikke bare om følelser, fordommer og jåleri.

Problemet med filologene i nemnda er åpenbart at de er for utålmodige. Når de skal normere utenlandslånene, gaper de kanskje over for mye. Kanskje bør de ta det mer med ro. Men det er selvsagt ikke noe nytt i norsk at utenlandske ord blir fornorsket. Ord av fransk opprinnelse som sjåfør , sjalu , eksos og sjef tenker vi ikke lenger på som utenlandske ord. Sjampanje , som for bare noen år siden virket unødvendig revolusjonerende, er i ferd med å bli tatt i bruk. Ja, noen av ordene på gårsdagens liste er jo allerede fornorsket i vanlig språkbruk: gimmik i stedet for gimmick, nonsjalant i stedet for nonchalant . Unge mennesker skriver allerede streit for straight , og de deiter fra engelsk date for stevnemøte. I svensk heter det mejl , mens vi har oversatt ordet.

Så språket lever sitt eget liv, men det må selvsagt ordnes i henhold til de bøyningsmønstre og språkregler som er særegne for vårt språk. Nye kommunikasjonsmidler skynder på utviklingen. E-post-språket og SMS-språket vil sikkert påvirke også det normerte språket etter hvert. Og det kommer heller ikke til å foregå i fredelige former. Et språkråd som ikke provoserer, gjør ikke jobben sin. Bare spør medlemmer av Det franske akademi. Og sannelig: Det kan da ikke være noe galt med en god debatt om språkutviklingen.