Lever av likfiske på Den gule flod

Er Wei (54) heldig, kan han tjene tusenlapper på å selge liket til de etterlatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| SHICHUAN (Dagbladet): I provinshovedstaden Lanzhou, i den vestlige Gansu-provinsen, bukter Den gule flod seg nordvestover ut av byen, forbi golde fjell og bugnende pæretrær.

Under en gammel hengebro, som knytter landsbyene i Shichuan sammen, står en furet mann om bord i båten og roter i et flytende søppelflak.

Bortenfor ligger 11 lik og råtner i det skittenbrune vannet.

Wei Xinpeng (54) håper å finne flere lik. I Kina kan det å finne levningene av et menneske noen har mistet bety penger rett i lomma.

- Det er dem vi ikke har klart å identifisere og som ingen har spurt etter, sier Wei, og ror oss forbi det uhyggelige synet av disse menneskenes siste hvile. Han har allerede advart mot stanken.

Om noen uker vil de synke ned på bunnen, der flere hundre døde hviler fra før. Det er dem Wei ikke har funnet familiene til i løpet av sine sju år som «laoshi ren» eller likfisker. Et yrke som har eksistert fra gammelt av, men som har overlevd i det moderne Kina.

Kan tjene tusener Hvert år finner Wei 50-60 døde kropper i elva. Så langt i år har han funnet 30. Rivalen litt lenger opp i elva har funnet mellom 70 og 80 kropper i år. Dersom de lykkes med å identifisere den døde, kan de tjene tusener på å selge kroppen tilbake til de etterlatte.

Wei sier han justerer prisen etter hvor mye penger de pårørende har.

- Er det fattige bønder må de aldri betale mer enn 1000. Er det arbeidsgiveren som skal betale for å bringe den døde hjem, kan jeg ta opp mot 3000, sier han.

Til sammenlikning tjener han 80 øre på å selge en halvkilo pærer.

Kom med demningen For Wei ble det å fiske opp døde fra Den gule flod, en levevei da demningen kom til Shichuan for ti år siden. Med demningen kom også filteret som samler opp alt folk har kastet fra seg — og de døde kroppene.

- Over alt hvor det er en demning i Kina, er det en likfisker, sier Wei.

Selv om landsbyen han bor i ligger tre mil og flere tiår med økonomisk vekst unna den larmende storbyen, merkes dønningene av et samfunn på full fart framover.

- Flesteparten av de døde er kvinner, enten unge eller i 60-årene og oppover. Mange av dem har begått selvmord, sier han.

Andre er blitt myrdet. Wei har fisket opp kvinnelik som er bakbundet. I juni fant han en ung jente som var halshugd. I fjor fant han en kvinne, som hadde tatt med seg babyen i døden.

Migrantarbeidere Slik blir de døde kroppene på Den gule flod baksiden av medaljen på det kinesiske eventyret.

BRINGER DE DØDE HJEM: Wei Xinpeng er kanskje den eneste som får vite hva som skjedde med dem som endte sine liv i Den gule flod. - Jeg er deres siste familie, sier 54-åringen.Foto: Kristoffer Egeberg
SKJEBNER: Hver dag klokken 05.00 står Wei opp og møter døden på jobb. Han har meg seg lommelykt den første timen før soloppgang. For å kunne se hva som flyter under overflaten. Foto: Kristoffer Egeberg
ENSOMT: Fra 05.00 om morgenen til lunsj klokka 12.00 og om ettermiddagen søker 54-åringen etter døde på elva, som i tusenvis av år har vært livbringende for millioner av mennesker. Foto: Kristoffer Egeberg
DYSTRE SKJEBNER: Noen av de flere hundre han har funnet huskes ekstra godt. I sommer fant han en halshugd kropp, en ung kvinne i 20-årene. I fjor fant han en annen kvinne, som hadde bundet fast og tatt med seg babyen i døden. Foto: Kristoffer Egeberg
BEDRE FRAMTID: Den 54 år gamle fiskeren gjør alt han kan for at sønnen på 10 år ikke skal følge i hans fotspor. - Jeg har funnet en pensjonert lærer som underviser ham i engelsk, sier Wei. Foto: Kristoffer Egeberg
PUST I BAKKEN: Ved elvebredden har Wei et skur, der han kan hvile og få varmen i seg. Skuret voktes av de fem hundene han eier. Foto: Kristoffer Egeberg
SJU ÅR: Som så mange andre i landsbyen var også Wei pærebonde. Men for sju år siden innså han at det ikke var nok for å brødfø den voksende familien. Foto: Kristoffer Egeberg
VIL HA SVAR: Hjemme har Wei en bunke med beskrivelser av savnede personer og telefonnummer til pårørende. De kommer til ham for å få svar. Foto: Kristoffer Egeberg
LUNSJ: Wei reiser hjem for å spise lunsj og middag med familien i landsbyen, et drøyt steinkast unna. Men han kan nås av pårørende døgnet rundt. Mobilnummeret er malt på bergveggen i bakgrunnen. Foto: Kristoffer Egeberg
SKREVET I STEIN: I fjellveggen ved hengebroen har Wei skrevet opp telefonnummeret sitt, slik at de som leter etter savnede kan ta kontakt. Foto: Kristoffer Egeberg
KONKURRANSE: På skuret står nummeret til rivalen. Han holder til et par kilometer lenger oppe i floden. Foto: Kristoffer Egeberg
RIVALEN: På den andre sida av broa, i fjellandsbyen Shang Heping, speider 64 år gamle Wei Yingquan (t.h.) etter flere døde. Foto: Kristoffer Egeberg
REKORDÅR: Wei Yingquan har satt ut flere nett i elven ovenfor demningen, og det har gitt uttelling. Så langt i år har han fanget nærmere 100 kropper, og solgt tilbake over 30. Foto: Kristoffer Egeberg
NUMMER TRE: Wei Xingwei har slått seg sammen med Wei Xingpeng, og bistår med likfiskingen. Når den ene ikke kan, drar den andre utpå floden. Foto: Kristoffer Egeberg
DEMNINGEN: Alt forandret seg da demningen ble bygget for ti år siden. Mens noen mistet levebrødet sitt, gikk andre over fra å dyrke pærer og gjete sauer til å hente opp lik. - Der hvor det er en dam i Kina, er det likfiskere, sier Wei. Foto: Kristoffer Egeberg
DE FORTVILTES BRO: Fra denne broa i Lanzhou er det mange fortvilte, både unge migrantarbeidere og gamle, sjuke, som velger å ende sine liv. Foto: Kristoffer Egeberg
VITNE: Gateselger Zhao har tilhold på den gamle tyske brua. Selv har han sett to hoppe i døden. En gammel og syk mann som strevde med å komme over rekkverket, og en ung mann som forsvant i løpet av et øyeblikk. Foto: Kristoffer Egeberg
BYEN: Bare tre mil fra landsbygda der kroppene ender opp ligger storbyen Lanzhou, der ferden for de fleste begynner. Foto: Kristoffer Egeberg
LANZHOU: En migrantarbeider knuser stein høyt over storbyen og Den gule flod, der så mange ender sitt liv. Foto: Kristoffer Egeberg

Svært mange av de unge kvinnene som ender sitt liv i elva er migrantarbeidere. De har forlatt hjemstedet for å prøve lykken i storbyene, men har i stedet endt opp som «fabrikkslaver».

Fra broene i millionbyen Lanzhou høres av og til ropene fra fortvilede migrantarbeidere, forteller to lokale journalister.

Men ingen etterlyser disse kvinnene når de forsvinner, sier de. Mange av de eldre hopper fordi de ikke vil være en byrde for de yngre generasjonene, som uansett har brutt opp fra familien, for å søke arbeid annensteds.

Etter en uke har elvestrømmen ført kroppene deres til Shichuan.

En hjelper Wei sier han ser på seg selv som en hjelper. En som gjør jobben verken politi eller andre gjør. Han hjelper de etterlatte med å få svar.

Han leter etter ID-kort eller SIM-kort på den døde. Eller rykker inn en annonse i lokalavisa. Han kontakter politiet dersom han tror det dreier seg om drap. Politiet ser på likene i elva som en privatsak. De døde angår dem ikke, og de gir Wei byrden med å formidle dødsbudskapet til pårørende.

- Jeg er selv blitt satt på noen prøver i livet mitt. Sønnen min, som i dag ville vært noen og 30 år, druknet da han var åtte. Jeg vet hvordan det er å miste noen, sier Wei.
 
Den siste familie De ensomme stundene på elva har gitt ham et spesielt forhold til de døde. Selv om han verken tror på spøkelser eller ånder.

- Noen ganger føler jeg det som om jeg er deres siste familie. Den siste som bryr seg om dem. Og den siste som vet hva som skjedde. Det er trist å tenke på. Ingen skulle trenge å ende opp her, sier han.

- På kinesisk har vi et ordtak som sier: Det er bedre å ha et vanskelig liv enn en lett død. Disse hadde ikke en gang en lett død.

DE FORTVILTES BRO: Fra denne broa i Lanzhou er det mange fortvilte, både unge migrantarbeidere og gamle, sjuke, som velger å ende sine liv. Foto: Kristoffer Egeberg
DE FORTVILTES BRO: Fra denne broa i Lanzhou er det mange fortvilte, både unge migrantarbeidere og gamle, sjuke, som velger å ende sine liv. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer
VIL HA SVAR: Hjemme har Wei en bunke med beskrivelser av savnede personer og telefonnummer til pårørende. De kommer til ham for å få svar. Foto: Kristoffer Egeberg
VIL HA SVAR: Hjemme har Wei en bunke med beskrivelser av savnede personer og telefonnummer til pårørende. De kommer til ham for å få svar. Foto: Kristoffer Egeberg Vis mer